I vinter ble Sula-rypa utryddet. Ryper flest finnes i høyfjellet, men underarten smølalirypa har klart å slå seg ned på noen få små øyer helt ute i havgapet utenfor Trøndelag. Men ikke lenger på Sula. En enslig jeger hadde fått det for seg at det var stas å skyte Sula-ryper, som var så godt som tamme fordi de var så vant med fastboende og besøkende. Så han skjøt like godt alle sammen. Hver eneste en. Døde. De svært så stedbundne rypefuglene som i generasjoner hadde hatt Sula som sitt hjem, finnes ikke lenger.
Utryddningen av Sula-rypa førte til en enkel artikkel i lokalavisen Frøya. Men det ble med det. For hvem bryr seg om at en lokal fuglestamme blir utryddet? Ingen grunn til større nyhetsoppslag. At jegeren ikke en gang hadde søkt om den nødvendige jakttillatelsen av Frøya kommune som er grunneier, er heller ikke så nøye. Kommunen gidder ikke å følge opp saken. De har heller ingen planer om å frede de ytterst få smølalirypene som er igjen på andre øyer – miljøkonsulenten i Frøya vil bare be kommunestyret forby jakt på de truede fuglene når de befinner seg på kommunal eiendom. Ellers skal det fremdeles være fritt frem.
Ryper ble generelt rødlistet i Norge i fjor. Hele fuglearten er altså utryddelsestruet. Bestanden har gått jevnt nedover år etter år og det er ingenting som tyder på at nedgangen skal stoppe. At vel halvparten av alle verdens ryper finnes i Norge, gjør at den norske bestanden er avgjørende for hele artens overlevelse. Ifølge Miljødirektoratet er dette likevel ikke grunn til å forby jakt på rypene. Det får holde at de ikke lenger skal skytes om vinteren, er deres siste forslag. Man kan jo ikke ødelegge for den tradisjonsrike rypejakten. Den får heller bare stoppe av seg selv, når rypa er blitt fullstendig utryddet i landet.
Miljødirektoratet er det statlige organet som skal ta vare på vår natur. De er de som skal stogge utrydningsglade jegere, stortingspolitikere og statssekretærer. Men når Miljødirektoratet selv leder an i utryddelsespolitikken, mister dyrene sin siste beskyttelse.
Og det er ikke bare utrydningstruede ryper det gjelder. Ærfuglen som er i nedgang både i Norge og generelt, skal heller ikke fredes. Hver jeger skal fortsatt få drepe en hunn og opptil tre hanner hvert døgn. Skyt i vei. Storskarven som også har en negativ bestandutvikling, skal man fortsatt få skyte. At svartanden holder stand i Østfold selv om den er truet i resten av landet, er selvfølgelig grunn nok til å fortsette jakt akkurat i dette fylket.
Alt skal i utgangspunktet kunne jaktes på, selv om det ikke en gang er tradisjon for det. Sangfugler som drepes i stor skala når de trekker sydover, skal nå heller ikke få fred i Norge. Fordi bestanden av svarttrost og måltrost er stabil i landet akkurat nå, skal det være fritt frem å skyte dem. At omfattende jakt kanskje kan bidra til å true også disse artene, får vi heller komme tilbake til.
Verdens ville dyr utsettes for en perfekt storm i disse dager. Kombinasjonen av klimaendringer, arealtap, forurensing og omfattende jakt gjør at de fleste dyrearter sliter. Bare siden 1970-tallet har det totale antallet ville dyr blitt halvert og utviklingen synes fremdeles å gå i feil retning. Miljødirektoratet burde kanskje gå foran å sørge for at i alle fall truede dyr ikke lenger skal jaktes på i Norge.
Bifalles - Norge er et u-land når det kommer til å ta vare på naturen og dens rette "innbyggere".
SvarSlettMon tro hva våre etterkommere vil mene om vår fremferd???