tirsdag 10. september 2013

Tro, penger og glasshus

Dyre billetter til Lisa Williams? Jo da. Men hvorfor skal vi betale lønnen din, biskop Reinertsen? Den norske kirkes kritikk av billettprisene til selverklærte klarsynte, aktualiserer hele statens finansieringsordning av tro og livssyn.
Agder-Biskop Stein Reinertsen kritiserer det selverklærte mediet Lisa Williams for hennes kommersielle kulturhusturné. «Det er betenkelig dersom noen tjener seg rike på å formidle kontakt med de døde», sier han til Vårt Land. I Kristiansand kulturhus har Williams nesten solgt ut alle plassene til 575 kroner billetten.

Både Reinertsens folkekirkekristendom og Williams’ kontakt med de døde handler om tro. Deres respektive trosforestillinger er begge hinsides hva som kan empirisk bevises. Den norske stat mener likevel at tro representerer viktige samfunnsverdier. Som Stålsett-utvalget sa da de strødde sand på Stortingets kirkeforlik: Tro og livssyn «ivaretar ritualer i viktige faser i livet og bidrar til et samfunnsmessig engasjement i og en felles offentlig refleksjon om verdier og om tros- og livssynsspørsmål». Tro og livssyn har «en verdi for samfunnet som helhet.»

Det er likevel én grunnleggende forskjell mellom troen til biskopen og mediet. Mens Den norske kirke og de andre statsgodkjente trossamfunnene får milliarder over statsbudsjettet hvert år, får de uorganiserte trosuttrykkene ikke en krone. Når biskop Reinertsen, som mottar hundretusener av staten for å forkynne sin religion, hiver stein mot finansene til Williams og hennes likesinnede, singler det i glasshuset.

Kirkens kritikk av Lisa Williams som lar folk betale for å høre henne kommunisere med de døde, aktualiserer mest av alt hele statens finansieringsordning. Hvorfor skal tro ikke bare subsidieres, mens finansieres fullt og helt, bare så lenge det finner sted innenfor rammene av tradisjonelle tros- og livssynssamfunn. Er ikke tro utenfor de institusjonelle rammene like viktig? Har ikke dette også «en verdi for samfunnet som helhet»?

Det er jo ikke slik at folk flest bryr seg mindre om spiritisme, engletro og andre forestillinger i den ikke-institusjonelle religiøsiteten, enn om tradisjonell statskirkekristendom. Mens Åndenes makt på TVNorge har over 400.000 seere hver uke, følger bare vel 80.000 påskegudstjenestene på NRK. Rent kvantitativt bruker de fleste nordmenn mye mer tid på religion utenfor de tradisjonelle rammene – i film, TV, musikk, litteratur, interiør og alternativmesser.

Om du ikke tror på Lisa Williams’ evne til å snakke med våre avdøde, kan selvfølgelig 575 kroner billetten virke drøyt. Men det ingen som tvinger deg til å betale. Når det gjelder Stein Reinertsens budskap om evig frelse og litt lett homofobi, har du derimot ikke noe valg. Med mindre du ikke liker noen av de andre statsgodkjente tros- og livsynssamfunnene bedre, er du nødt til å være med på å finansiere lønnen hans over skatteseddelen. Om du ikke er medlem i noe som helst tros- eller livsynssamfunn, hvorfor må du likevel være med på å finansiere dem? Og hvorfor fortjener ikke Lisa Williams og vennene hennes statsstøtte like mye som alle landets prester, imamer og biskoper?

Dyre billetter til Lisa Williams? Jo da. Men hvorfor skal vi betale lønnen din, biskop Reinertsen?

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Aftenposten 10. september 2013.

1 kommentar:

  1. FSM ble nekte godkjenning som tros- og livssynssamfunn av nåværende kulturminister. Vi får håpe at den neste er mer moderne. FSM er verdens raskest voksende trossamfun er basert på vitenskap.

    SvarSlett