tirsdag 5. juli 2011

Sviket mot de svakeste


Likestillingsminister Audun Lysbakken sviker systematisk de mest utsatte i sitt revisjonsforslag av lovens diskrimineringsvern. Og skryter av det.

Det skal ikke være noe generelt diskrimineringsvern i norsk lov, har Lysbakken slått fast. Om du diskrimineres på grunnlag av annet enn et klart begrenset utvalg av diskrimineringsgrunnlag, skal du ikke ha noe vern i lovverket. Overvektig, taper, krigsbarn, tidligere straffedømt, rusbruker eller prostituert? Bare glem det. Stigmaet ditt skal du alltid bære med deg. Ingen lov eller ombud skal beskytte deg mot diskriminering. Samfunnets aller mest utsatte får klare seg selv i kampen mot all hets, fordommer og diskriminering de måtte utsettes for.

Det skal heller ikke være noe likestilling av de diskrimineringsgrunnlagene som nevnes i loven. Kjønn er og blir viktigst, så får det være så som så med resten.

Mange har lenge ment at ingen er tjent med at ikke alle har samme vern mot diskriminering. Derfor satte regjeringen ned diskrimineringslovutvalget i 2007 med støtte fra Høyre, KrF og Venstre. Men nå er denne prosessen stoppet. Utrolig nok påstår Lysbakken at grunnen er «uttrykt bekymring for om en samlet diskrimineringslov ville svekke diskrimineringsvernet for kvinner, innvandrere og funksjonshemmede.» Hvor har han det fra? Ingen av innvandrerorganisasjonene mente dette, bare én av funksjonshemmetorganisasjonene, mens kvinneorganisasjonene var delt på midten. Det massive flertallet av høringsinstanser ønsket en felles lov med likt vern for alle. Med bare tre korte setninger i et skriv til Stortingets rødgrønne, avfeier Lysbakken all argumentasjon for et felles diskrimineringsvern fra diskrimineringslovutvalget, Likestillingsombudet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, advokatforeninger, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Den norske kirke, Humanetisk forbund og det massive flertallet av involverte antidiskrimineringsorganisasjoner.

Lysbakken mener likevel at han har grunn til å skryte. I stedet for et likestilt diskrimineringsvern lanserer han en egen diskrimineringslov for seksuell orientering og kjønnsidentitet og -uttrykk. Mer enn 32 år etter at likestillingsloven ble innført mener han altså at det er fantastisk at om enda et par år får homoer og transpersoner et lovvern som gir oss samme nivå som Serbia og Albania.

Men det er likevel ingen likeverdig lov Lysbakken presenterer. Homoer og transpersoner skal ikke ha samme diskrimineringsvern som andre diskrimineringsgrunnlag. Han sier ingenting om aktivitetsplikt eller likelønn og opplyser at loven ikke vil gjelde i familielivet og andre personlige forhold fordi «dette er det samme som gjelder for andre diskrimineringslover». Dette er blank løgn, fordi kjønnslikestillingsloven har nettopp et slikt vern.

I stedet for et helhetlig diskrimineringsvern som dekker alle diskrimineringsgrunnlag får vi altså bare nok en særlov med mangelfulle særbestemmelser preget av at de relevante pressgruppene aldri har nådd helt opp.

I stedet for et oversiktlig og harmonisk lovvern, må arbeidsgivere, ombud, etater og enhver som diskrimineres måtte forholde seg til et lappverk av ulike lover som nå blir enda mer komplisert.

I stedet for et diskrimineringsvern som beskytter alle som trenger det, sementeres et system der graden av vern bestemmes av graden av politisk innflytelse og der de aller mest utsatte faller helt igjennom.

Alt takket være likestillingsminister Audun Lysbakken.

Denne saken var opprinnelig publisert i VG 5. juli 2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar