Senterpartiets forslag om atten års aldersgrense for omskjæring og tragedien med spedbarnet i Oslo som døde i mai etter å ha blitt omskåret, har gjenstartet den politiske debatten om omskjæring av guttebarn. Det er likevel et spørsmål om det er menneskerettighetene, ikke politikerne, som i siste instans vil avgjøre hva som skal være lov.
Det finnes ingen konsensus per i dag om omskjæring av guttebarn er i strid med menneskerettighetene eller ikke. Men hvem som helst som er blitt omskåret som barn i overensstemmelse med norsk lov, kan starte en menneskerettighetssak mot Norge hvis han mener han er blitt krenket. Tilsvarende kunne troende startet sak, hvis det eksisterte et helt eller delvis forbud mot omskjæring. Det er en rekke faktorer som vil bli trukket inn i slike mulige saker.
Religionsfriheten
Mannlig omskjæring har helt klart med menneskerettighetenes religionsfrihet å gjøre. Innen jødedommen skal alle guttebarn i utgangspunktet omskjæres når de er åtte dager gamle, selv om det også er en viss opposisjon mot praksisen blant en del jøder i Israel, Europa og USA. I islam sees omskjæring også som religiøst nødvendig av de fleste, men alderen når man blir omskåret varierer betydelig. I en del tradisjonelle religioner i Afrika og Oseania hører omskjæring med til overgangen fra barn til voksen. I USA er det store flertallet av barn som blir omskåret kristne. Praksisen har likevel sine religiøse røtter idet omskjæring ble ansett som et middel mot onani som var kraftig fordømt i kristendommen. Flere amerikanske småjenter ble omskåret av samme grunn helt frem til 1930-tallet.
Foreldre og barns religionsfrihet
At gutter omskjæres berører foreldrenes rett til å oppdra barna i sin egen tro. Men også barna har religionsfrihet uavhengig av foreldrene, både ut fra Barnekonvensjonen og de generelle menneskerettighetskonvensjonene. Hvor grensen mellom barnas trosfrihet og foreldrenes oppdragelsesrett i religiøse spørsmål, er ikke alltid like lett å definere.
Når omskjæring innebærer en varig endring på barnas kropp, betyr skikken at foreldres oppdragelsesrett prioriteres foran barnas religionsfrihet. Men foreldrenes oppdragelsesrett kan også bevares ved at de kan anbefale at barna omskjæres når de blir voksne.
Ikke ufarlig
Foreldrenes rett til å styre troslivet til barna, begrenses også av barnas rett til liv og helse. Foreldre kan for eksempel ikke nekte barna nødvendig medisinsk hjelp, selv om det er ifølge foreldrenes tro.
Som det tragiske dødsfallet viser, er ikke omskjæring av guttebarn uten risiko. De religiøse tradisjonene er også klar over faren. Bibelen beskriver hvordan menn som blir omskåret er svekket i dager etterpå, mens rabbinsk tradisjon sier at hvis to brødre dør på grunn av omskjæring, behøver ikke neste bror å omskjæres.
At barn dør er sjeldent, men også andre alvorlige komplikasjoner kan følge. Både betennelser og forskjellige grad av seksuell dysfunksjon kan være et resultat. Fylkeslegen i Oslo viser til «alvorlige bekymringsmeldinger fra sykehusene som får disse [omskårne] barna inn til behandling senere.» Et annet moment er at omskårne menn, ikke ulikt sine omskårne medsøstre, får nedsatt følsomhet i kjønnsorganet. Foreldres rett til å forme barnas kropp på grunn av sin tro, må derfor også sees i lyset av den lille, men alvorlige risikoen barna utsettes for ved omskjæring.
Ingen helsegevinst
At omskjæring bedrer hygienen, har lenge blitt avvist som en myte. Tall fra Danmark og USA viser at det heller ikke er hold i teorien om at omskårne er mindre utsatt for peniskreft.
Påstander om at omskårne menn i mindre grad kan påføres hiv, er uhyre problematiske. Om det skulle være tilfelle, betyr det likevel bare at smitterisikoen blir noe redusert. Omskjæring hindret ikke homofile menn i USA fra å dø i tusenvis på 1980-tallet og hundretusener fra å bli smittet i det sydlige Afrika. Omskårne menn som først er blitt smittet, representerer uansett akkurat samme smittefare for sine passive kvinnelige og mannlige partnere. Det er selvfølgelig bare sikker sex, avholdenhet og absolutt trofasthet, som kan beskytte helt mot hivsmitte. Hvis forestillingen om at omskjæring reduserer hivsmitte fører til mer usikker sex, vil hivtallene generelt bare øke.
Påstandene om helsegevinst ved mannlig omskjæring, kan synes å være mer påvirket av ønsket om å forsvare skikken i seg selv. Religiøse konservative som vanligvis fordømmer all sex utenfor heteroekteskapet, bruker f.eks. påstandene om at omskjæring minsker risikoen for hivsmitte for å forsvare skikken. Representanter for den amerikanske legeindustrien som tjener millioner på dette hvert år, er også aktive forsvarere.
Kjønnsperspektivet
Kjønn kan også være et relevant moment, siden norsk lov totalforbyr en hver type «varige forandringer» på kvinnelig kjønnsorgan. De mer radikale formene for omskjæring av pikebarn er helt klart mye mer skadelig enn mannlig omskjæring og uten tvil i strid med menneskerettighetene. Men det finnes også former for kvinnelig omskjæring som er mindre omfattende enn den mannlige, for eksempel blant indonesiske muslimer.
Ikke generelt forbud
Å forby omskjæring av menn generelt, vil klart være i strid med religionsfriheten. Om Norge velger å tillate omskjæring bare for dem over atten år, vil man derimot sikre både den generelle trosfriheten, kjønnslikestilling, foreldrenes rett til å oppdra barna i den tro at omskjæring er riktig, barnas egen trosfrihet og barnas rett til selv å bestemme over egen kropp og å avgjøre om de vil utsette seg for den lille, men alvorlige risikoen omskjæring representerer – når de blir voksne. Å innføre attenårsgrense for omskjæring, behøver heller ikke være problematisk for trossamfunnene. Innen islam varierer allerede alderen for omskjæring. Innen jødedommen kan man vise til at for eksempel Abraham ble omskåret først som voksen. Alle andre som er av den overbevisning at omskjæring er det rette, vil selvfølgelig også stå helt fritt til å bli omskåret som voksne.
Men i siste instans vil altså dette bli avgjort i menneskerettighetsdomstolen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar