Opprinnelig publisert i Aftenposten 2. juni 2012
Pinsevenner og romfolk
Nærmest ved en tilfeldighet har undersøkelsen også avdekket at antipolske holdninger er kanskje mer utbredt enn antisemittisme her i landet. Ti prosent av alle nordmenn ønsker ikke polakker som naboer eller venner. Andre grupper møter enda større grad av fordommer. Femten prosent ønsker ikke pinsevenner som venner eller naboer, 21 prosent muslimer, 32 somaliere. Hele 39 prosent vil ikke ha romfolk (sigøynere) som venner eller naboer. For øvrig hadde fire prosent tilsvarende negative holdninger til katolikker og to prosent til amerikanere.
På hvilket grunnlag HL-senteret har valgt ut sine «sosiale og religiøse grupper» ved siden av jøder, er uklart. Det virker mest av alt nokså tilfeldig, ikke minst med tanke på at de ikke har inkludert verken funksjonshemmede eller homofile som også var ofre i holocaust.
Fordommer mot annerledeshet
Undersøkelsen viser at antisemittismen ikke er noe særfenomen. Mennesker med fordommer mot jøder har som regel fordommer også mot de andre gruppene i denne delen av undersøkelsen. Dette er en generell tendens. Forskning viser at personer med fordommer mot én gruppe gjerne også har fordommer mot andre grupper. HL-senterets undersøkelse viser viktigheten av arbeidet mot antisemittisme. Men den viser samtidig behovet for å arbeide mot alle typer fordommer. Undersøkelsen om norsk antisemittisme har bare avdekket en liten del av norske fordommer.
Nordmenn synes dessverre å ha problemer med annerledeshet generelt. Vi trenger derfor en generell innsats mot alle fordommer – en innsats som samtidig retter fokuset mot de mest utsatte gruppene.
Mer undersøkelser nødvendig
Det er bra at man har funnet ut hvor utbredt antisemittiske holdninger er i Norge. Å få tall på noe, er alltid et godt utgangspunktet for å jobbe med et problem.
Den samme undersøkelsen åpenbarer samtidig et umiddelbart behov for undersøkelser om fordommer mot andre grupper. Vi trenger å vite mer presist hvor utbredt er fordommer både mot forskjellige etniske og religiøse minoriteter, så vel som mot andre sosiale grupper. Det er nok av andre grupper som det er opplagt å ha med i en slik undersøkelse: Funksjonshemmede, homofile, transpersoner, overvektige, hivpositive, eldre, prostituerte – bare for å nevne noen.
Det er samtidig viktig å være klar over at selv om man er i en minoritet som er utsatt for fordommer, gjør det dessverre ikke en immun mot selv å ha fordommer. Innen noen minoriteter kan visse fordommer til og med være mer utbredt enn i befolkningen flest. Det er følgelig også behov for undersøkelser om fordommer også blant de forskjellige etniske, religiøse og sosiale minoritetene.
Vi får håpe at Barne- og likestillingsdepartementet initierer dette umiddelbart. HL-senteret skulle være en god organisasjon til å undersøke dette, men det finnes også andre som kan ta ansvaret for dette.
Opprinnelig publisert i Aftenposten 2. juni 2012
Godt skrevet. Noen minoritetsgrupper anser fordommer mot sin minoritetsgruppe som mer alvorlig enn mot andre minoritetsgrupper. Dessuten kan det være maktanliggende å rette søkelyset mot sin egen offerposisjon.
SvarSlett