Noen er likere enn andre

Arbeiderpartiet er en sterk tilhenger av radikal kjønnskvotering. Selv om EU-regler stopper dem fra å påtvinge dette prinsippet resten av samfunnet, er det en rekke bestemmelser innad i partiet om at det skal være femti prosent av hvert kjønn i alle viktige utvalg og posisjoner.

Partiets prinsippet om størst mulig kjønnsbalanse er så absolutt at da partiet var ute etter en ny likestillingsminister i 2008, erklærte daværende partisekretær Martin Kolberg at den homofile statssekretæren Kjell Erik Øye var uegnet som kandidat kun i egenskap av sitt kjønn. Den absolutte kjønnsbalansen er med andre ord til og med viktigere enn å gjøre noe med det faktum at regjeringen er og blir 100 prosent heterofil.

Men alt dette var frem til nå. For nå ønsker partiledelsen å få Jonas Gahr Støre inn i Aps sentraltstyre, der det allerede sitter 11 menn og 9 kvinner. For å slippe en opprivende kamp med Jan Bøhler, som er like så mye mann og Oslo-borger som Støre, men ellers fra en annen politisk fløy, har ledelsen funnet ut at man skal utvide antallet medlemmer i sentralstyret.

Jens Stoltenbergs såkalte spøkefulle bemerkning om at «Menn i 50-årene» – og i dette tilfelle altså hvite, heterofile, ikkefunksjonshemmede menn – «er en undervurdert gruppe i det norske samfunnet», viser nettopp hvor lite verdt alle prinsipper er når makta rår. Man kan tenke seg hvordan reaksjonene ville vært om en mindre suveren leder, f.eks. en universitetsrektor eller en næringslivsleder, hadde uttalt det samme.

Støre selv er heller ikke så nøye med prinsipper, selv om han har holdt seg bemerkelsesmessig taus akkurat i denne sammenhengen. Som han uttalte til A-Magasinet i 2009: «Det er ikke behov for å dyrke de beste, for de klarer å dyrke seg selv.» Disse klare antielitistiske prinsippene som står så solid i Arbeiderpartiets politikk, gjelder tydeligvis heller ikke ham selv. Når det er det ham det dreier seg om, må han gjerne få alt den nød- og vennehjelp han måtte trenge – og det til en grad at alle andre spilleregler også settes til side.

Er det slik at alle Arbeiderpartiets prinsipper om radikal kjønnskvotering og antielitisme, egentlig betyr at alle vi andre skal gjøre som de sier, ikke som de gjør?

En ting er likevel klart når Jonas Gahr Støre dyttes inn i Arbeiderpartiets sentralstyre i strid med alle partiets prinsipper om kjønnsbalanse og antielitisme: Noen er likere enn andre.

Saken sto opprinnelig på trykk i Dagbladet 8. april 2011