tirsdag 16. februar 2016

Landet som hater naturen

Norge er landet som hater naturen. Rovdyrpolitikken er like uhyggelig som en skremmende krimbok. Nordmenn ønsker seg en Disney-natur uten forstyrrende elementer. Men naturen uten rovdyr er ingen virkelig natur.
Mor og barn drept ved såkalt norsk naturforvaltning (Foto: Lars Gangås, WWF). Artikkelen ble opprinnelig publisert på NRK Ytring 16. februar 2016.

BBC, Time, The Guardian, USA Today og andre internasjonale medier har nylig rettet fokuset mot Norges omfattende jakt på utryddelsestruede dyrearter som ulv, bjørn, jerv og gaupe. Det er heller ikke gått upåaktet hen hvordan mange nordmenn følger opp med glede, som da flere enn 11.000 ivrige jegere meldte seg for å få skyte det som antagelig er halve den totale norske ulvebestanden. Omdømme vårt blir ikke bedre om det kommer fokus på hvordan staute nordmenn massakrerer hjelpeløse jervunger og mødrene deres i hiene. Eller på hvordan myndighetene legger opp til drepe hele 25 prosent av en gaupebestand som allerede er i sterk nedgang og til og med gir skuddpremie i visse kommuner. Eller hvordan sentrale politikere nå ønsker å sette i gang jakt på kongeørn.

I verdens øyne er Norge nå på god vei til å bli landet som hater naturen. Vi som nasjon kan snart fremstå som selve det uhyggelige bakteppet i enda en av de skandinaviske noir-bøkene som skremmer store deler av verden.

For nordmenn som gjerne ser seg selv som naturelskere, kan det være forvirrende å bli beskyldt for naturhat. Ikke bare hyller vi friluftslivet i skog og fjell – selve den norske identiteten er uløselig knyttet til hvordan vi stadig setter ut på tur. Men det er ingen virkelig natur vi vil ha der ute. Vi ønsker en sanitert utgave, en Disney-kulisse, uten forstyrrende rovdyr. En parkvirkelighet der ingenting skal ødelegge vår egen illusjon av naturens ro. Vårt naturideal er noe som mest av alt minner om den bibelske visjonen der ulven og lammet gresser sammen i all fordragelighet. Selv Den norske kirke fremmer denne forakten for naturen, med biskop Solveig Fiske som sender støtteerklæringer til demonstranter som vil utrydde all ulv.

Ikke natur uten rovdyr
Utenlandsk media har dessverre helt rett. Vi er landet som hater naturen. Takket være rovdyrforliket som støttes av alle stortingspartier unntatt MDG, er store deler av landet i dag offisielt rovdyrfrie soner. Slik reflekterer det slagordet til rovdyrmotstandere om «natur uten ulv». Rovdyrene er heller ikke trygge i naturen i resten av landet heller. Men naturen uten rovdyr er ingen virkelig natur, men bare et økosystem i ubalanse.

Verken dyr eller planter utvikler seg som de skal, når man fjerner en umistelig bestanddel fra helheten. Til og med mange av naturens mikroorganismer er avhengige av rovdyrenes oppførsel. Som gjeninnføringen av ulv i den amerikanske nasjonalparken Yellowstone viste, vendte hele parken tilbake til en mer naturlig harmoni da rovdyrene igjen interagerte med resten av dyrene. Selve landskapet ble forvandlet til slik det opprinnelig var.

Her i Norge fortviler vi over at skjønne og totalt ufarlige arter som fjellreven er i ferd med å forsvinne og skjønner ikke at dette er bare enda et resultat av vår egen naturfiendtlighet. Den elskede fjellreven er nemlig avhengig av de større, forhatte rovdyrene som kan nedlegge bytte de kan spise restene av. Alt henger sammen med alt.

Landet som hater seg selv
Om de utenlandske mediene gjør litt grundigere research, vil de finne at Norge også er landet som hater seg selv. Vi liker ikke Norge på det aller norskeste – slik det er av naturen. Andre land er stolte av sine rovdyr. De er deres nasjonalsymboler. De brukes for å trekke turister. Her ønsker vi å utrydde dem.

Underlig nok er motstanden mot rovdyrene størst blant mange av de som snakker høyest om verdien av norsk kultur og tradisjoner. Men dette er en svært grunn fedrelandskjærlighet. Hvordan kan vi elske Norge, om vi forakter den norske naturen fordi den er som den er, om vi kutter båndene med selve vår naturlige historie, om vi frarøver våre barn og barnebarn muligheten til å oppleve landet slik det en gang ble skapt.

Vi hater rovdyrene fordi de oppfører seg som rovdyr. Vi fordømmer ulv og jerv fordi de spiser våre sauer, som vi har alt opp til total hjelpeløshet og så slipper ut helt uten beskyttelse der rovdyr naturlig hører hjemme. Ulven blir til og med kritisert for å spise det som er aller mest naturlig for den. Som når en av våre største skogeiere, Carl Otto Løvenskiold, fortviler over at ulven kan drepe «også elgkalver og rådyrkalver». Han er lei seg «over at det er funnet drepte dyr». Vi vil ikke ha autentisk norsk natur. Dette er for oss i stedet et marerittlandskap vi mennesker må rydde opp i.

Mange nordmenn ønsker ganske enkelt en natur i ubalanse – en gjennomgående unorsk natur der det hele tiden er overbefolkning av rovdyrenes naturlige byttedyr som elg og hjort – som vi igjen kan skyte. Vant med en slik kunstig rovdyrfri utmark, har nå flere jegere uttrykt bekymring for at ulvens naturlige tilbakekomst kan redusere jaktkvotene på elg. De skal ha seg frabedt rovdyrenes konkurranse. I Hedmark klager jegerne til og med over at ulven skal ha gjort elgen mer sky, slik at den blir vanskeligere å skyte. Det er ikke slike dyr de vil ha.

La natur være natur
Vi lever i en moderne virkelighet der vi tror at vi kan ordne på alt, kontrollere alt, forbedre alt. Men vi kan ikke forvalte oss frem til en ny naturlig orden. Ordet naturforvaltning er i sin essens en selvmotsigelse, og i praksis bare en materialisering av vår nasjonale forakt for naturen.

Naturen fungerer best når den får være i fred. Det er vi som satte hele naturen i ubalanse da vi på 1900-tallet nesten utryddet alle rovdyr, med påfølgende konsekvenser av overbeitning og arter som eksploderte. Rovdyrenes tilbakekomst er bare naturens forsøk på å gjenskape den naturlige orden. Det er naturens ønske om å gi oss en sjanse til, etter at vi nesten klarte å tilintetgjøre alt. Men vi gjør bare alt vi kan for å ødelegge alt en gang for alle.

Kanskje det heller er på tide å la natur være natur. I hele Norge.

5 kommentarer:

  1. Dette trenger ingen ytterligere kommentarer. Det står godt på egne ben og jeg støtter det.

    SvarSlett
  2. en natur som er uberørt av mennekser finns ikke noen sted i verden, selve ikke i den traditionelle 'ville' regnskogen i Amazonas en gang: Det har urfolk nemlig har bygd opp jordsmonnet i titusentalls av år Traditionalle folk har på mange steder i verden jobbet for en maximalt produktivitet og høy artsmangfold av økosystemene, også i samiske områder. Det er en sak som det finns bare litt, og helt ny, men bra forskning om; ingen brydde seg om dette til nu. Alt som lever, menneske eller ikke, påvirker automatisk alt annet menneskelig eller ikke-menneskelige. Og økosystemer er aldri "i balanse" i følge økologisk vitenskap. de bfinner seg en konstant adaptatsjon og forandring (Fikret Berkes 2012 legger lenken til religion). Vi må bare endelig lære oss som sanfunn å engegagere uten å ødelegge økosystemene. Hvordan vi gjør det best (bruk av pesticider og kunstgjødsel skaper mye mer miljø problemer enn rovdjurjakt mener jeg); dette blir hovedspørsmålet i tidalderen av Antropocenet. Der er en ren forhandlingssak hvor vi vil ha ulv og jerv, og hvor mange. Det hjelper ikke å berøpe seg på en slags autoritet av "uberørt natur i balanse" for å forsvare at reindrift og sauedrift blir helt urentabelt som nu er tilfelle i store deler av Sverige, fordi i noe når blir nesten haldel av alle unge dyr spist opp av ørn, jerv, ulv og bjørn. Å tømme distriktene for sine sauebønder og reindriftsutøvere er ingen bra sak heller for miljøspørsmålet. Om de er borte, er veien fritt fram for verre miljøødeleggelser og ingen bryr seg mer om landskapene- protest fra folk i distriktene, disse fiskere i Bøkfjord eller Kvalsund til eks.; er ja den verste mareritten av storindustrien som vil utvinne råvarer uten at de trenger å rydde opp miljøskadene. uten å bli minnet på at det trengs mye strengere regler for unngå alvorlig miljødeleggelse. Religonsvitenskap kan vise hvordan menneskerog rovdjur har sympatisert or samarbeidet med hverandre gjennom religiøse forstillinger. HAr du lest Yngdve Ryd's siste bok? Han skrev med hensyn ingen ikke om religiøse aspekter; ttp://www.nok.se/Allmanlitteratur/Bocker/Fack/Ovrigt/Ren-och-varg/

    SvarSlett
  3. Dag Øistein Endsjø bör noggrant läsa mardoekes kommentar. Vår natur och dess biologiska mångfald har skapats av människor under 4000 år under ständig kamp mot rovdjuren På vad sätt var Skandinaviens natur fattigare 1960 innan dagens rovdjursdyrkande tog sin början?

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  5. En tankevækkende artikel - og kommentarer - også for os i Danmark, som oplever ulven genindvandre.

    SvarSlett