De fleste ordinære historiebøker gjør det ikke enkelt å forstå hvorfor det er slik. Tvert imot. Ifølge de vanligste fremstillingene av antikkens historie var grekerne – som jo dominerte hele det østlige Middelhavet og var de som først omfavnet kristendommen – svært negative til kroppen. De trodde på sjelens udødelighet, kan man som regel lese.
Oppstandelse f.Kr.
I Paulus første brev til korinterne, spør han disse grekerne: «Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?» Dette blir gjerne brukt som et eksempel på den angivelige generelle greske skepsisen til oppstandelsen. Men det som egentlig er tilfelle her, er at disse grekerne har ingen problemer med å godta Jesus’ oppstandelse. Det er den lovede oppstandelsen til alle døde, de ikke tror på.
Hvis man lar historiebøkenes tradisjonelle fremstillinger ligge og i stedet går til kildene for hva antikkens grekere trodde på, finner man at denne tvetydige holdningen til oppstandelsen faktisk speiler forestillingene blant grekere flest. Man skal ikke lete lenge i greske tekster for å oppdage at det faktisk var en nokså utbredt forestilling at gudene gjorde ulike menn og kvinner fysisk udødelige. Etter at Akilles ble drept, ble han fraktet til verdens ende der han gjenoppsto udødelig. Herakles’ mor forsvant fra sin egen begravelse for så å bli fraktet med kropp og sjel til himmelen. Asklepios ble drept av lynet for deretter å gjenoppstå som en av de viktigste greske gudene. Etter at vismannen Aristeas døde på 600-talle f.Kr, gjenoppsto han udødelig etter at liket hadde forsvunnet fra et lukket rom. Enda flere ble fysisk udødelige uten å dø først, slik som Herkules, Romulus, Ino og angivelig hele generasjonen av krigere som overlevde krigene rundt Theben og Troja. Så at Jesus skulle ha gjenoppstått og blitt fysisk udødelig var altså ikke noe revolusjonerende spesielt nytt for grekerne.
Det var den greske filosofiske eliten, ikke vanlige grekere, som insisterte på at kroppen ikke var av verdi. Grekere flest hyllet kroppen gjennom sine idrettsleker, sin kunst og gjennom sine bønner – for når de henvendte seg til sine guder var det først og fremst for å be om god helse. For den alminnelige greker var fysisk udødelighet den ultimate tilstanden. Sjelen uten kroppen var ganske enkel bare å forstå som død, selv om den fortsatte sin eksistens i det generelt så deprimerende dødsriket. Filosofer som Platon og Plutark hadde dermed god grunn til å klage over hvordan massene trodde på kroppens verdi og det at gudene kunne gi noen fysisk udødelighet.
Kjøttets utfordringer
Men om Jesus’ oppstandelse var gammelt nytt, hvorfor var grekerne så skeptiske til løftet om en fremtidig oppstandelse for alle som trodde på Jesus? Om man igjen går tilbake til de gamle tekstene, finner man svaret. Grekerne mente nemlig at selv ikke gudene kunne gjenskape kjøttet hvis det først var råtnet, brent eller fortært. Da gudene skulle la unggutten Pelops gjenoppstå, hadde dessverre gudinnen Demeter allerede spist skulderen hans. Dermed måtte Pelops i stedet gjenoppstå med en protese, som gudene laget av elfenben.
For grekerne var også ens individuelle identitet uløselig forbundet med både kropp og sjel. Om man skulle bli udødelig, måtte man følgelig beholde den samme kroppen man har som levende. Hvis sjelen skulle gjenoppstå med en ny kropp, ville man ganske enkelt ikke lenger være seg selv.
En fremtidig oppstandelse var følgelig umulig ifølge gresk tenkning, når kjøttet for lengst var blitt oppløst. Å overbevise grekerne om at den lovede oppstandelsen var mulig, var slik en av de største utfordringene for den nye kristne troen. Tidlige kirkefedre klarte likevel dette, ved å insistere at uansett hva som skjedde med kjøttet ble det aldri tilintetgjort, bare oppløst i det aller minste biter. Det var dermed en enkel sak for Gud i sin allmektighet å samle sammen alt som en gang hadde vært et menneskes kjøtt og la det gjenoppstå.
Svaret på fortvilelsens evangelium
Ifølge tradisjonell gresk religion var fysisk udødelighet det fremste du kunne oppnå. Samtidig lot gudene nesten alle råtne bort i stedet, slik at udødelighet ble en absolutt umulighet. Budskapet til de greske gudene var slik langt på vei et fortvilelsens evangelium. De kristne presenterte derimot ikke bare et løfte om at alle som trodde på Jesus skulle bli fysisk udødelig, men viste også hvordan dette var mulig ifølge grekernes egen logikk. Det blir dermed ikke lenger så underlig at grekere flest vendte seg til kristendommen i hele det østlige middelhavet, lenge før den romerske keisermakten tvang alle til å bli kristne. Grekerne ble ikke kristne på tross av det kristne løftet om kjøttets oppstandelse, men på grunn av det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar