Forrige uke døde Siv Tove Pedersen på en selvmordsklinikk i Sveits. Hennes største frykt og eneste alternativ var å bli sakte kvalt når lungene hennes snart ville bryte fullstendig sammen.
Siv Tove led av lungekollaps. Men hun fikk aldri sjansen til å få nye lunger i en transplantasjon. Det var ikke slik at hun var for langt bak i helsekøen. Hun ble nektet i det hele tatt å være med i køen. Som metadonbruker mente helsevesenet at hun ikke hadde noe der å gjøre.
Siv Tove hadde en fortid som rusbruker. Men hun hadde klart å kjempe seg bort fra dette. For henne var nettopp metadon veien tilbake til livet. Men akkurat da hun var i ferd med å få livet sitt i orden, kollapset lungene.
I Norge i dag er det fullt lov å diskriminere mennesker som Siv Tove. Lovens diskrimineringsvern gir bare vern til helt klart definerte grunnlag som kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Diskrimineres du av andre årsaker, slik som Siv Tove, er det ingen hjelp å få. Da står du helt alene. Som Siv Tove som døde fordi hun ble nektet å stå i helsekøen.
Da diskrimineringslovene skulle bli revidert under den rødgrønne regjeringen foreslo Diskrimineringslovutvalget en felles diskriminerings- og likestillingslov der de eksplisitt nevnte diskrimineringsgrunnlagene skulle suppleres med «andre lignende vesentlige grunnlag». Slik ville alle få vern mot diskriminering. Dette ble støttet av antirasister, homo-, trans-, eldre- og funksjonshemmetaktivister, feminister, trossamfunn, etniske minoriteter, menneskerettighetsorganisasjoner, fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner, jurister, politi og politikere i alle partier fra RV til FrP.
Men forslaget om en felles lov som ville forby all diskriminering falt. Det falt fordi mektige bare-oss-feminister i LO og de rødgrønne partiene igjen fikk gjennomslag for vrangforestillingen om at det er så mye verre å bli diskriminert på grunn av kjønn enn på grunn av f.eks. funksjonsevne eller etnisitet. Disse bare-oss-feministene som så fint klarte å leve et kvart århundre med at det ikke fantes diskrimineringsvern på andre områder enn kjønn. De som hylte opp om at nå ble det alt for mye oppmerksomhet om homofile og funksjonshemmede og Gud vet hva. De som ikke klarer å anerkjenne annen urett enn den som rammer den selv.
Så disse bare-oss-feministene fikk Audun Lysbakken med den misvisende tittelen likestillingsminister til å skrote hele den felles diskrimineringsloven. I stedet ble det fire forskjellige lover. Kjønn ble igjen det viktigste, mens hele beskyttelsen av «andre lignende vesentlige grunnlag» ble droppet fordi det ikke var logisk å legge det til bare én av de andre lovene.
Vel, nå så vi resultatet av hva som skjedde da fullt diskrimineringsvern ble hevet på båten fordi noen fremdeles insisterer på å være likere enn andre. Siv Tove døde av diskriminering. Siv Tove døde av lovlig diskriminering.
Jeg ønsker en fin uke til Audun Lysbakken og de andre som trumfet igjennom at det fremdeles skal være lov å diskriminere mennesker som Siv Tove. Jeg håper de er fortsatt like stolte av hva de fikk til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar