torsdag 14. juli 2022

Barn, pride og terror

Helgens terrorangrep i Oslo viser igjen hvorfor menneskerettighetene insisterer at LHBT-likestilling hører hjemme i skolen. For å lære barna at menneskerettighetene gjelder alle. Og for å beskytte alle skeive barn mot det hatet som fremdeles finnes der ute. Kronikk opprinnelig publisert i VG 27. juni 2022.
Det er ikke fritt frem for hvordan ulike kjønnsforestillinger og andre trosforestillinger presenteres i skole og barnehage. Uansett hvor vanskelig dette måtte føles av enkelte voksne, legger menneskerettighetene klare premisser til grunn.

Som jeg viser i den nye boken «Religion og menneskerettigheter», er hvordan menneskerettighetene forholder seg til barn, et komplisert område. Selv om alle barn for eksempel har sin egen trosfrihet, er denne friheten noe annerledes enn hos voksne.

Barns trosfrihet er nemlig begrenset både av foreldres oppdragelsesrett, myndighetenes plikt til å formidle menneskerettighetene overfor barna og av prinsippet om at barnets beste alltid skal ha forrang.

Det er få ting som er mer religiøst omstridt enn nettopp kjønn og seksualitet – og det blir ikke akkurat mindre komplisert med en gang barn er involvert.

Det er samtidig viktig å være klar over at det er ingen mal her om hvordan religion er involvert.

Flere av verdens største kristne og jødiske trossamfunn støtter i dag full LHBT-likestilling og det samme er også tilfelle med millioner av muslimer, hinduer, buddhister, så vel som kristne og jøder i mer konservative trossamfunn.

Når det gjelder kjønn, seksualitet og barn, er det likevel de religiøse aktørene som prøver å begrense LHBT-likestilling som er mest fremtredende. Fokuset på barn er heller ikke tilfeldig. Barn er ikke bare de menneskene som i utgangspunktet er lettest å påvirke i den ene eller andre retningen. De er fremtiden, bokstavelig talt.

Det er derfor såkalte antipropagandalover i Russland og Ungarn retter seg nettopp mot barn, saudiarabiske myndigheter beslaglegger alt som har regnbuer i lekebutikkene, mens kristenkonservative aktivister prøver å fjerne LHBT-positive bøker fra skolebibliotekene i USA.

Av samme grunn rettes såkalt konverteringsterapi gjerne mot nettopp barn og ungdom.

Debatten i Norge er bare en skygge av hva som pågår der ute. Men det er likevel en tendens av det samme, når konservative norske politikere krever skoler og barnehager skal være fritt for alt som viser til pride.

Men når LHBT-motstandere forsvarer sitt standpunkt som noe naturlig, må man være obs på at «naturlig» er et tradisjonelt stikkord for konservative religiøse trossannheter.

Akkurat som da kvinners underordning ble sett som naturgitt og norsk lov straffet sex mellom menn som noe som var «imot naturen».

Religiøse krav om at «barn må få være barn», handler selvfølgelig heller ikke om å la barn være i fred. Det handler om å la flest mulig barn ikke møte motstand mot mer tradisjonelle forestillinger om kjønn og sex som fremdeles henger igjen i samfunnet – forestillinger uløselig forbundet med visse trossannheter fremdeles holdt i hevd blant en del kristne og muslimer.

Trossannheter som i sitt mest ekstreme nå fikk uttrykk i fredagsnatten terrorangrep, og som jevnlig vises i kristen og muslimsk hatagitasjon ellers – som for å forsvare Russlands forkastelige angrep mot Ukraina.

Om begreper som «homofil», «bifil» og «heterofil» for den del, er nyere begreper, har mennesker til alle tider forelsket seg på tvers av alle kjønnsgrenser. I mange tradisjonelle antikke, muslimske og buddhistiske samfunn, var normen at mennesker var betatt av begge kjønn.

Det at «transpersoner» og «ikke-binære» også er nyere ord, endrer heller ikke det at mennesker bestandig har kommet i mer enn to kjønn. Om de er en svært liten minoritet, har det alltid funnes personer som er født intersex, med tvetydige kjønnsorganer og kromosonmønstre, som blant annet påpekt av FNs høykommissær av menneskerettigheter.

En atskillig større minoritet har alltid følt behovet for å uttrykke seg kjønnsmessig helt annerledes enn hva som er forventet av dem i henhold til det kjønnet de fysisk er født som.

Hvor grunnleggende dette er for den enkeltes identitet, ser man ikke minst fra at dette er noe mange uttrykker helt fra de er små barn.

I religioner i Syd-Asia, Nord-Amerika og det gamle Skandinavia, er slike transpersoner gjerne også blitt sett å ha spesielle guddommelige egenskaper.

Idet menneskerettighetenes rett til privatliv, rett til ikke å bli diskriminert, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og religionsfrihet alle likestiller LHBT-mennesker, kommer alt dette under hva myndighetene er nødt til å formidle i skolen.

Enhver stat er spesielt forpliktet til å sørge for at LHBT-barn ikke blir diskriminert eller mobbet, men i stedet får en mest mulig inkluderende skolehverdag og undervisning.

Som FNs Barnekomité har poengtert flere ganger, inkluderer dette også retten til relevant og alderstilpasset seksualundervisning for disse barna.

Selv om foreldre i stor grad står fritt til å formidle sine religiøse forestillinger til barna sine, så lenge det ikke dreier seg om direkte mishandling, kan ikke foreldrene holde tilbake barna fra å bli undervist i disse grunnleggende menneskerettighetene. Det handler om barnas beste.

Den negative religionsfriheten beskytter også mot at religiøse forestillinger skal prege undervisningen.

Dette inkluderer obligatorisk normativ religionsinstruksjon av alle slag, uansett om det gjelder ren religionslære, forsøk på å innføre kreasjonisme i naturfagundervisningen slik daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik prøvde å gjøre i 1986, eller for den del systematisk usynliggjøring av likekjønnet seksualitet og kjønnsmangfold.

At undervisningen må inkludere informasjon om mangfoldet i seksuell orientering og kjønnsidentitet, er altså det menneskerettslige utgangspunkt norske skolemyndigheter må forholde seg til. Dette er noe den nå også i stor grad gjør i Norge.

At en del konservative religiøse aktører synes dette er leit, vanskelig eller forkastelig, må de følgelig bare avfinne seg med det.

Om markering av pride i skolen ikke er spesifikt påkrevet av menneskerettighetene, kommer man ikke unna at hva pride i sin essens står for er det skolene er forpliktet å formidle overfor alle barn. Inkludering og mangfold, likestilling og respekt, ikke-diskriminering og retten til å få ta egne valg om sine liv.

Prides regnbuemarkering er et praktisk utgangspunkt for å gjøre skolemiljø og undervisning i overensstemmelse med de grunnleggende menneskerettighetene. For barnas beste.

fredag 8. juli 2022

LGBT rights and the Oslo terror attack: This is about whether or not to accept human rights at all

The terror attack directed at the LGBT community in Oslo is an important reminder of how vulnerable we all are to hate and violence. At the same time, it once again shows how important LGBT rights are to us all. Because they concern the most basic human rights (Originally published in Science Norway 3 July 2022 and in Norwegian in Morgenbladet 26 June 2022.
LGBT people are protected by the right to privacy, freedom of speech, freedom of assembly, freedom of belief, the right to not be discriminated against, the right to not have other people’s religion forced upon them and – ultimately – also the right to life. As is the case in so many other acts of violence targeting LGBT communities all over the world, the terror attack outside the gay bar London in Oslo also appears to be yet another religious attempt to restrict the basic human rights of queer people. And thus the rights of everyone.

Freedom of speech and discrimination
The fact that the pride parade was cancelled at the request of the police just after the night of terror may perhaps have pleased the perpetrator. Nevertheless, this became a restriction of both freedom of speech and freedom of assembly – which nonetheless was partly reclaimed by the thousands who refused to comply and marched anyway.

How central freedom of speech and freedom of assembly are in the context of Pride is often ignored by those who criticise the celebration. If a group that is constantly exposed to discrimination, threats, harassment, hate and violence is unable to celebrate who they are in public demonstrations around the country, what then are we left with in terms of freedom of speech and freedom of assembly?

How central Pride is to freedom of speech and freedom of assembly in general is also reflected in how any such celebration is completely prohibited in a number of more conservative Christian and Muslim countries, where the regimes are constantly attempting to force society to conform.

If we allow the discrimination of LGBT persons because their way of life contradicts the beliefs of certain people, this similarly entails that we remove the very basis for all protection against discrimination. If people’s religious prejudices are to take precedence, we would to the same extent have to allow the discrimination of women, mixed race couples, disabled people and all religious minorities. Religious freedom also protects LGBT people

As I describe in more detail in my book Religion og menneskerettigheter – Religion and human rights, millions of believers of all kinds and some of the largest denominations in the world support full LGBT equality.

At the same time, it’s difficult to find hate and discrimination against LGBT people that doesn’t have a religious origin. After all, the attack on London Pub proved once again how vibrant the hate against LGBT people still is, both in Norway and the rest of the world. Many refer to their religious freedom as a basis to be able to discriminate against LGBT people in all areas of society. However, here many forget that religious freedom also protects the right of religious LGBT people to live in accordance with their faith. Religious freedom also protects everyone from being forced to live in accordance with the religious convictions of others.

Consider the religious freedom of the various parties in context. Those who harbour anti-LGBT-beliefs despair over the fact that others live in contradiction to their faith. This despair, however, does in no way compare to the plight of LGBT people being forced to live in accordance with their religious neighbour’s conviction.

If we were to permit such a complete trampling of LGBT people’s religious freedom, we would discover that no one is safe from various believers whose religion includes the right to control the lives of other people. Both freedom of religion and human rights in general would be replaced by might makes right.

The relativisation of human rights
If we permit anyone to relativise human rights such that they don’t include LGBT people, the entire principle of the universality of human rights lapses. If one group is defined away from the protection of human rights, this could of course apply to any other group, be they Muslims, Christians or Jews, black, brown or white, radical, conservative or liberal.

It is ultimately about life and death, such as in a handful of Muslim countries that still have a formal death penalty for sex between persons of the same sex, and in Uganda where conservative Christian activists have repeatedly tried to introduce the same.

In numerous other countries the authorities choose to ignore that LGBT people are killed because of who they are. When the UN General Assembly discussed a resolution on arbitrary and extrajudicial liquidations in 2014, Egypt, with the support of 52 other primarily conservative Islamic and Christian member states, argued that any reference to how such killings affect people due to sexual orientation and gender identity should be omitted. When the resolution nevertheless included this, 64 countries chose to abstain from voting for it.

This is the essence in much of this struggle. It concerns whether we accept human rights at all. It concerns whether LGBT people should be without legal rights or not, due to certain dominant religious beliefs.

Pride for everyone
The terror attack in Oslo stopped the many who complained that there was too much Pride, too many rainbow flags. For those who are still of the opinion that it can be a bit overly camp, they are still free to engage in something completely different. But be aware of this. Pride is for everyone. Pride is for everyone’s right to be who they want to be. For everyone’s right to live as they see fit. Just be happy that someone wants to celebrate and defend exactly this.

fredag 1. juli 2022

Uansett hvem du er, vil du finne folk som deg selv i pride-paraden

Alle dere som ikke helt vet hva dere måtte mene om den høyst brokete forsamlingen av dragqueens, turlesber, lærhomser, forstadstranspersoner og mest av alt masse mennesker til forveksling lik så mange andre, som i stadig økende grad dukker opp i prideparader over hele landet. Vær klar over én ting. Pride er også for dere. Saken ble opprinnelig publisert i Nettavisen 18. juni 2022.
Pride i sin essens handler om grunnleggende menneskerettigheter og slik alles rett til å være den de selv vil.
Pride er for alle dere som bare vil være som dere selv vil – og la alle andre få gjøre det samme. Dét er selve essensen i pride. Pridetoget er for deg, du mann på 42 som vil ha din øl og dine fotballbannere i fred og aldri har sett det minste tiltrekkende ved noen som helst annen mannsperson.
Pride er for deg også, du kvinnelige kommunale ansatte med en ektemann i industrien, som aldri har tenkt noe særlig verken på seksuell orientering eller kjønnsidentitet, men bare prøver å komme overens med alle.
For pride er først og fremst en bekreftelse av alles rett til å være den man helst vil være. Rett til respekt for den man er.

Ingen forventning
Det er ingen forventning til noen som helst om verken å være med i eller å se på pridetogene i Volda, Tromsø eller Oslo. Nettopp der ligger prides natur. Om du heller vil på håndballtrening eller på bar, så må du gjøre nettopp det. Men glem ikke, pride er for at du skal få kunne gå akkurat dit du vil. Gjøre det du vil. Være den du vil.
Det gjelder deg, du i åttende klasse som blir mobbet eller totalt oversett fordi de i andre klassen mener at du av en eller annen grunn ikke passer inn.
Og deg, du med den fine hijaben som du selv ønsker å gå med. Pride er også for at du kan få ta dine egne valg. Og like mye for deg, du som pleide å gå med hijab, men nå ikke lenger ønsker å gjøre det.
Og deg med en funksjonshemming, som er lei av stadig å bli møtt med fordommer og av at folk ikke vil se deg som den du egentlig er.

Menneskerettighetene Pride handler slik om grunnleggende menneskerettigheter. Om retten til privatliv, ikke-diskriminering, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og i ytterste instans retten til liv. Siden menneskerettighetene handler om alle, handler pride også i sin essens om retten til ikke å bli diskriminert for noe som helst, som funksjonsevne, hudfarge, religion, kjønn eller sosial bakgrunn. Uansett om du er skeiv eller ikke. Hvor viktig pride egentlig er, ser man ikke minst av den massive motstanden feiringen møter i mange land, der folk forfølges og bankes opp fordi de ønsker å gå i regnbuetoget. Med en gang man ikke kan gå i pride eller leve i fred som LHBT-mennesker, ser man at også andre rettigheter gjerne er truet.
Hva slags holdninger mange av de argeste motstanderne av pride har, viser igjen til hvor mye dette handler om grunnleggende menneskerettigheter. Den russiskortodokse kirke som i årevis har ledet an i kampen mot LHBT-mennesker i Russland, forsvarer nå angrepskrig og folkemord i Ukraina nettopp med viktigheten av å bekjempe LHBT-rettigheter. I Saudi-Arabia rensker de religiøse myndighetene nå lekebutikkene for alt med regnbuefarger, samtidig som de fremdeles slår ned på all opposisjon. I USA leder kristenkonservative republikanere an i kampen mot LHBT-rettigheter, samtidig som de systematisk undergraver selve retten til demokratiske valg.

Utgangspunktet
At pridemarkeringen har utgangspunkt i lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, har å gjøre med historien. Takket være dominerende religiøs fordømmelse primært av transpersoner og sex mellom menn, og mer nylig også av sex mellom kvinner, er LHBT-personene nemlig de som lenge har vært aller lavest på rangstigen. Og er det fremdeles i mange land.
Mens vi i Norge i dag markerer at det er knappe femti år siden sex mellom menn ble lovlig, er homoseksualitet fremdeles forbudt i rundt 70 mer konservative kristne og muslimske land. I enda flere land blir LHBT-mennesker utsatt for mer uformell forfølgelse og diskriminering. Heller ikke i Norge er det slik at alle LHBT-personer tør å leve som de selv vil, på grunn av press, fordommer og trakassering. Heldigvis synes det å bli stadig mindre diskriminering, men så sent som på 1990-tallet ble seks homofile menn drept i Norge bare fordi de var dem de var.
Det kunne ha vært helt annerledes. Det er ikke selvsagt hvilke befolkningsgrupper som blir utdefinert i et samfunn. Det er selvfølgelig heller ikke sånn at LHBT-mennesker er de eneste som står overfor utfordringer i dagens Norge. Mennesker diskrimineres dessverre stadig også på grunn av sin funksjonsevne, sin hudfarge, sin tro, sitt kjønn, sin sosiale bakgrunn eller andre forhold.

I regnbuen er alle farger
Selv om pride altså fokuserer LHBT-mennesker, handler det samtidig om alt det andre. Fordi det i sin essens handler om at alle skal ha respekt for den man er.
Uansett hvem du er, vil du også finne folk i pridemarkeringen til forveksling lik deg selv. Her er funksjonshemmede av alle slag, mennesker av alle religioner av alle religioner og alle hudfarger, småbarnsforeldre, studenter og pensjonister, ansatte i absolutt alle yrker og mennesker fra absolutt alle sosiale lag.
Togets mangfold er på alle måter et speilbilde av samfunnets mangfold og hvordan prides mål er et mest mulig aksepterende samfunn for absolutt alle.
Som for deg unge heteromann, med foreldre som innvandret fra syd og som er lei av å møte fordommer om hvem du er på grunn av din religion eller hudfarge.
Og deg flotte store heterokvinne som er lei av å høre på alt maset om slanking. Pride er for deg også. Du er strålende akkurat som du er. Pridefeiringens regnbuefarger inkluderer absolutt alle. Komponentene til absolutt alle farger er her. Selv det tryggeste og mest hverdagslige grå, om det er det man helst vil være.
Det handler ikke om at noen skal si at du er den ene eller andre fargen, men at du kan identifisere deg med den fargen, de fargene eller de fargesammenblandingene du selv liker best. Eller ingen som helst farge for den del. Vær deg selv og happy pride.