Igjen og igjen hører vi at islam er mot homofili og at slik er det bare. Nå sist av mannen Aftenposten har hedret som årets Oslo-borger i 2015, Mohsan Raja: «Det er straffbart å være homse eller lesbe, ifølge islam», erklærte han på en facebookpost der han ellers sammenlignet homoseksualitet med drap og vold.
Selv liberale muslimske politikere som forfekter generell likestilling i samfunnet uansett seksuell orientering, slik som Venstres Abid Raja, gjentar kategorisk at homofili er «strengt forbudt» ifølge islam.
Dette er ganske enkelt feil.
Islam, som sådan, er ikke mot homofili. Det blir like feil å si kategorisk at islam er for. Islam er som alle andre religioner en sammensatt størrelse med et enormt antall forskjellige trosforestillinger og fortolkninger. En muslim kan alltid si at ifølge vedkommende selv, så er islam for eller mot homofili – men må alltid måtte innrømme at det finnes andre muslimer som mener noe helt annet.
Kilder og praksis
Islam blir ofte praktisert mer skrifttro enn mange andre religioner, men heller ikke Koranen gir noe klart bilde på homofili. Den refererer ikke i det hele tatt til det komplekse fenomenet moderne homofili.
Når det gjelder likekjønnet sex, sier den hellige boken ingenting spesifikt om sex mellom kvinner, mens den forbyr analsex mellom menn. Hadithene forbyr for øvrig også heteroanalsex.
Selv om Koranen altså bare forbyr analsex mellom menn, er det mange muslimer i dag som likevel mener at islam fordømmer homofili generelt. Fordi noen muslimer tror dette, blir dette riktig i seg selv – samtidig som dette bare er en del av et større bilde. Mange andre muslimer mener på sin side at homofili er helt i overensstemmelse med islam. Dermed blir det like riktig å si at islam er for homofili. Det finnes til og med åpne homofile imamer. Andre muslimer igjen er av den oppfatningen at det bare er den passive parten i analsex som fordømmes. Dette er en annen forståelse innenfor islam.
Heller ikke den muslimske tradisjonen er entydig når det gjelder likekjønnet sex. På den ene siden har det innimellom vært strenge straffer for sex mellom menn, slik som det fremdeles er i enkelte muslimske land i dag.
På den annen side har sex mellom menn blitt sett som fullstendig alminnelig, til og med institusjonalisert i land som Afghanistan, Sudan og Oman. Både på 1800- og 1900-tallet var flere muslimske samfunn generelt så mye mer homovennlige enn mange land i Europa, at mange vestlige menn rømte til muslimske land for å få være homofile i fred. Sex mellom kvinner har stort sett vært oversett, ofte fordi det ikke ble definert som sex.
Religionene ikke mot homofili
Som med islam, hører man også stadig påstander om hvordan alle religionene opprinnelig er mot homofili. Dette er minst like galt. Jødedommen forbød i utgangspunktet bare analsex mellom menn og sa ingenting om sex mellom kvinner. I dag godtar de fleste store jødiske bevegelsene i dag til og med likekjønnede ekteskap. Alt dette er like mye sann jødedom.
I kristendommen er Det nye testamente opprinnelig negativ til all likekjønnet sex, men er også svært negativ til heterosex. Helst skal man ikke ha sex i det hele tatt – heteroekteskapet er bare en nødløsning for de seksuelt inkontinente, understreket Paulus. Kristendommen i dag fremmer alt fra likekjønnede ekteskap til dødsstraff for homofile. Selv innen de enkelte kristne trossamfunnene er det enorme forskjeller. Mens paven stadig fordømmer likekjønnede ekteskap, er katolikker flest de mest homovennlige kristne som finnes.
I buddhismen ble opprinnelig sex mellom kvinner kraftig fordømt, mens sex mellom menn ble ansett som bedre enn heterosex – at homosex generelt var negativt var en forestilling buddhismen importerte fra vesten. I hinduismen var likekjønnet sex opprinnelig et sjeldent tema. Så lenge man var heterogift, var det ikke så nøye hva man gjorde. Samtidig fantes det fremstillinger av hellig homosex i enkelte templer. I hinduismen i dag finner du det samme totale mangfoldet som i alle andre religioner.
Ingen fasit
Enhver muslim, kristen, eller hva det nå skal være, er i sin fulle rett til å uttale seg på vegne av sin egen tro. Hva hun eller han måtte mene, blir nettopp en sannhet i seg selv, nettopp fordi vedkommende er en muslim eller kristen osv.
At flere muslimer eller kristne måtte mene det ene fremfor det andre, gir et viktig bilde av religionen. Men aldri det totale bildet. Fordi det alltid vil finnes – og som regel ganske mange – mennesker av samme tro som mener noe ganske annet.
Vi får bare håpe vi i fremtiden vil se et mer nyansert bilde. Når noen sier at den ene eller andre religionen er for eller mot homofili eller hva det nå skal være, husk at dette i utgangspunktet bare viser til hva akkurat denne personen mener om denne religionen.
Alle religioner er uendelig mye mer komplekse enn hva én enkelt troende måtte mene.
Holder vi oss til Sunni, er det ikke åpning for legfolk til å tolke Koranen og hadith. Det blir utlagt for dem av deres imam. Som igjen relaterer seg til en av lovskolene. Å i det hele tatt si at homofili er tillatt ville jeg tro ville kvalifisert til dødsstraff i de fleste samfunn der sharia er rettesnoren. Hva Islam mener finner du ut ved å konsultere de lærde ved Al Ahzar i Kairo. Der er også alle lovskolene representert, bortsett fra Shia.
SvarSlett