Nasjonal grunnlovsmarkering inviterte «alle», men ikke jøder

De fleste er enige i dag om at det var en skamplett ved Grunnloven av 1814 at den nektet jøder, jesuitter og munkeordener adgang til riket. Som preses i Den norske kirke, biskop Byfuglien sier til Vårt Land: «Nå virker det ubegripelig. Men nettopp fordi noen troende ble satt utenfor den gangen, er det desto viktigere at vi nå kan feire en nasjonal, økumenisk gudstjeneste nå.»

Det er kanskje desto mer oppsiktsvekkende at jøder – akkurat som i 1814 – igjen «ble satt utenfor» også nå da Den norske kirke igjen ledet det som ble definert som en nasjonal markering av grunnlovsjubileet i Nidarosdomen 20. mai. Det samme ekskluderingen gjaldt også muslimer, humanetikere, hinduer og alle vi som ikke er medlem av noe trossamfunn. Den som per definisjon var den nasjonale religiøse markeringen av grunnlovsjubileet, hadde bare invitert representanter for de kristne trossamfunnene i Norge.

Den norske kirke burde i utgangspunktet stå fritt til å gjøre akkurat som de selv ønsker. Problemet er og blir deres grunnlovsgitte rolle som en nasjonal «Folkekirke». Markeringen 20. mai var dermed bare enda et eksempel på hvordan dette trossamfunnet leder nasjonale markeringer på måter som først og fremst blir nasjonalt ekskluderende. For en formell nasjonal markering var dette. Selv kongehuset var til stede. Som generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd understreket: «Kongeparet gir et signal og en anerkjennelse også av andre kirkesamfunn enn Den norske kirke ved å delta på denne gudstjenesten i Nidarosdomen.»

Var det slik å forstå at kongeparet samtidig ga et signal og en anerkjennelse av at ingen andre trossamfunn eller ikke-troende, ikke egentlig behøver å telle i en nasjonal sammenheng. Kanskje kongeparet heller skal holde seg borte fra slike nasjonale markeringer som så demonstrativt ikke inkluderer alle.