Ikke så farlig

Hatkriminalitet mot homofile er ikke så farlig. Det har vi nå lært gjennom det rungende fraværet av reaksjoner på den famøse rasismedebatten på NRKs Trygdekontoret. Mens flere har påpekt Elisabeth Norheims smakløse sammenstilling av holocaust og den mytiske jødiske rikdommen, overser de samme kritikerne (med unntak av et par på facebook) fullstendig hvordan hun bagatelliserer hatvold mot homofile. Som hun sa: «Hvis han somaliske mannen på Grønland banker deg fordi du er homofil, kan han ikke fucke opp hele livet ditt … Han kan gi deg en på trynet. Og det er der det stopper.» Saken sto opprinnelig på trykk i Aftenposten 25. mars 2014.

Vel, én ting har hun rett i, det er nettopp noen ganger «der det stopper». Bare på 1990-tallet ble seks homofile menn drept i Norge, tilsynelatende bare fordi de var homofile. Går man lenger tilbake i historien, finnes det nok av lignende drap som i ettertid bare er blitt klassifisert som alminnelige mord. Men, nei da, dette er ikke så farlig.

Homovold er på ingen måte så alvorlig som den «strukturelle diskrimeringen» svarte mennesker utsettes for i Norge, ifølge Norheim. Hun har selvfølgelig rett i at diskriminering av etniske minoriteter er fremdeles et stort problem i Norge og absolutt noe som fortsatt må bekjempes. Men i sin absolutte evne til ikke å se annen urett enn den som rammer mennesker akkurat som henne selv, er Norheim helt blind for at lignende former for strukturelle diskriminering også rammer homofile, så vel som andre grupper som funksjonshemmede og transpersoner. Ingen har heller påpekt denne bristen i Norheims fordomsfulle argumentasjon.

Men Norheim har sluppet unna med mer enn dette. Rasistisk vold mot hvite er heller ikke så nøye, ifølge henne: «Går ikke an å sammenligne. Jeg orker ikke å høre på det en gang.» Det er greit å vite for de hvite ungguttene som blir banket opp av gjenger med ikke-hvit ungdom i Groruddalen. Den «strukturelle diskrimineringen» svarte nordmenn ifølge Norheim har monopol på, er også verre enn dette.

Det er flott at en norsk offentlighet er påpasselig å sette noen på plass når de videreformidler antisemittiske myter. Vi har heldigvis også en offentlighet som skriker opp når fordommer mot svarte dukker opp, som med Plumbos dårlige mokkamann-spøk overfor Madcon. Men Madcon er dessverre selv blant dem som viser at det ikke er samme spontane reaksjon på hets av alle grupper i offentligheten, med hvordan de selv har sluppet unna med å bruke «mongo» og «bleiking» som skjellsord. Hvordan Norheim går fri etter sin bagatellisering av selv hatvold mot homofile, viser virkelig hvor skjevt det offentlige reaksjonsmønsteret mot fordommer og diskriminering er.

Jeg trodde at vi hadde kommet litt lenger mot en forståelse av at all diskriminering og trakassering er like alvorlig, uansett hvem som rammes. Det er bare å si takk til Elisabeth Norheim, som med sine fordommer og bagatellisering av hatvold, har vist hvor langt unna vi ennå er.