Ikke helt homolikestilling

Regjeringens forslag om ny diskrimineringslov for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er et stort skritt fram for likestilling på dette området.

Endelig går regjeringen inn for prinsippet om at homodiskriminering skal være forbudt generelt i samfunnet. Og for alle første gang får man et lovvern for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.



Som likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen sa da hun lanserte lovsforslaget: «Diskriminering kan skje overalt, i idrettslag, i skolegårder og på legekontoret. Jeg er derfor stolt og glad for å kunne foreslå en lov som forbyr diskriminering av homofile på alle samfunnsområder.» Og selv om hun glemte bifile og kjønnsminoriteter i sin begeistring, gjelder den nye loven dem også.

Loven tar oss likevel ikke helt fram. Det kan virke som om Barne- og likestillingsdepartementet ganske enkelt har oversett flere områder. Selv om kjønnsdiskriminering er forbudt også i familieliv og andre rent personlige forhold, er det fritt fram for homo- og kjønnsminoritetsdiskriminering her.

Det er heller ingen påbud om kjønnsminoritets- og homolikestilling i læremidler, tilsvarende hvordan kjønnslikestilling er påbudt her. Arbeidsgivere må først ha over femti ansatte før det er noen aktivitetsplikt for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, mens det er ingen slike begrensninger på kjønnsområdet.



Den nye diskrimineringsloven for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er del av et større revisjonsforslag som i utgangspunktet skulle harmonisere diskrimineringsvernet for alle, uavhengig av om det gjaldt kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

De mange manglene på homo- og kjønnsminoritetsområdet er resultatet av denne bebudede harmoniseringen ikke er fullstendig fulgt opp. Det er følgelig tilsvarende mangler for de andre diskrimineringsgrunnlagene. Full likestilling for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk innebærer altså at alle andre områder også må få full likestilling. All diskriminering er akkurat like alvorlig.

Det er også en hel rekke likestillingsbestemmelser i mange andre lover som heller ikke er rettet opp, slik at det også gjelder alle diskrimineringsgrunnlag. Dette gjelder blant annet i helseforetaksloven, markedsføringsloven, opplæringsloven, privatskoleloven, personsopplysningsloven, universitetsloven, samt paragrafene om hatkriminalitet i den nye straffeloven.

Det er ikke bare hyggelig, men viktig prinsipielt at lovforslaget også gir diskrimineringsvern for heterofile og ikketranspersoner. Det er ikke slik at bare minoriteter kan utsettes for hets og diskriminering. Alle har rett på samme respekt for sin identitet og sine livsvalg. Men i den sammenheng er det en utfordring at lovforslagets forståelse av seksuell orientering utdefinerer bdsm- og fetisjorientering. Selv om SMil Norge kunne vise til flere alvorlige diskriminerings- og trakasseringssaker, var departementets svar å utelukke dem fra alt vern.

Dette føles kanskje som noe som ikke er så nøye. For oss som ikke har en bdsm- eller en fetisjorientering, kan dette fremstå som både underlig og rett og slett ubehagelig. Men disse følelsene understreker nettopp bare behovet for vern her.

Noe som også er viktig å ha med seg er at det opprinnelig skulle ha vært bare én felles diskrimineringslov – ikke bare for de grunnlagene som nevnes i dette lovforslaget, men for alle som blir utsatt for diskriminering. Som for eksempel på grunn av sosial bakgrunn, kropp, alder eller andre forhold. Dette forslaget ble ifølge Thorkildsen droppet bare fordi kvinnebevegelsen og LO mente «at det er viktig å holde fram kjønn som et spesielt område.»

På grunn av dette vil mye diskriminering fremdeles være lov i Norge – noe som også vil ramme mange homofile og kjønnsminoritetspersoner, siden mange av oss blir utsatt for disse typene diskriminering. En slik lov ville også ha gjort det lettere å få belyst problemer med multippel diskriminering.

Alle mennesker har jo ikke bare en seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, men også kjønn, etnisitet, funksjonsevne osv, og kan jo bli diskriminert på grunn av en kombinasjon av sine ulike identiteter.

Et annet problem er at Likestillings- og diskrimineringsnemda, det øverste uavhengige antidiskrimineringsorganet, fremdeles ikke har noen sanksjonsmyndighet. Du kan vinne så mange diskrimineringssaker du bare vil i Nemda, men arbeidsgiverne behøver ikke å bry seg. For at det skal få noen konsekvenser må du risikere det enorme økonomiske sjansespillet det er å gå gjennom domstolene.

Men dette er altså ingen endelig lov ennå. Stortinget skal også si sitt. Og nå er det opp til oss å opplyse våre allierte der at det dessverre ikke holder med bare litt mer likestilling. Nå er tiden for å gå hele veien fram.

Saken ble opprinnelig publisert på gaysir.no 26. mars 2013.