Regjeringens forslag om ny diskrimineringslov for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er et stort skritt fram for likestilling på dette området.
Endelig går regjeringen inn for prinsippet om at homodiskriminering skal være forbudt generelt i samfunnet. Og for alle første gang får man et lovvern for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Som likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen sa da hun lanserte lovsforslaget: «Diskriminering kan skje overalt, i idrettslag, i skolegårder og på legekontoret. Jeg er derfor stolt og glad for å kunne foreslå en lov som forbyr diskriminering av homofile på alle samfunnsområder.» Og selv om hun glemte bifile og kjønnsminoriteter i sin begeistring, gjelder den nye loven dem også.
Loven tar oss likevel ikke helt fram. Det kan virke som om Barne- og likestillingsdepartementet ganske enkelt har oversett flere områder. Selv om kjønnsdiskriminering er forbudt også i familieliv og andre rent personlige forhold, er det fritt fram for homo- og kjønnsminoritetsdiskriminering her.
Det er heller ingen påbud om kjønnsminoritets- og homolikestilling i læremidler, tilsvarende hvordan kjønnslikestilling er påbudt her. Arbeidsgivere må først ha over femti ansatte før det er noen aktivitetsplikt for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, mens det er ingen slike begrensninger på kjønnsområdet.
Den nye diskrimineringsloven for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er del av et større revisjonsforslag som i utgangspunktet skulle harmonisere diskrimineringsvernet for alle, uavhengig av om det gjaldt kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
De mange manglene på homo- og kjønnsminoritetsområdet er resultatet av denne bebudede harmoniseringen ikke er fullstendig fulgt opp. Det er følgelig tilsvarende mangler for de andre diskrimineringsgrunnlagene. Full likestilling for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk innebærer altså at alle andre områder også må få full likestilling. All diskriminering er akkurat like alvorlig.
Det er også en hel rekke likestillingsbestemmelser i mange andre lover som heller ikke er rettet opp, slik at det også gjelder alle diskrimineringsgrunnlag. Dette gjelder blant annet i helseforetaksloven, markedsføringsloven, opplæringsloven, privatskoleloven, personsopplysningsloven, universitetsloven, samt paragrafene om hatkriminalitet i den nye straffeloven.
Det er ikke bare hyggelig, men viktig prinsipielt at lovforslaget også gir diskrimineringsvern for heterofile og ikketranspersoner. Det er ikke slik at bare minoriteter kan utsettes for hets og diskriminering. Alle har rett på samme respekt for sin identitet og sine livsvalg. Men i den sammenheng er det en utfordring at lovforslagets forståelse av seksuell orientering utdefinerer bdsm- og fetisjorientering. Selv om SMil Norge kunne vise til flere alvorlige diskriminerings- og trakasseringssaker, var departementets svar å utelukke dem fra alt vern.
Dette føles kanskje som noe som ikke er så nøye. For oss som ikke har en bdsm- eller en fetisjorientering, kan dette fremstå som både underlig og rett og slett ubehagelig. Men disse følelsene understreker nettopp bare behovet for vern her.
Noe som også er viktig å ha med seg er at det opprinnelig skulle ha vært bare én felles diskrimineringslov – ikke bare for de grunnlagene som nevnes i dette lovforslaget, men for alle som blir utsatt for diskriminering. Som for eksempel på grunn av sosial bakgrunn, kropp, alder eller andre forhold. Dette forslaget ble ifølge Thorkildsen droppet bare fordi kvinnebevegelsen og LO mente «at det er viktig å holde fram kjønn som et spesielt område.»
På grunn av dette vil mye diskriminering fremdeles være lov i Norge – noe som også vil ramme mange homofile og kjønnsminoritetspersoner, siden mange av oss blir utsatt for disse typene diskriminering. En slik lov ville også ha gjort det lettere å få belyst problemer med multippel diskriminering.
Alle mennesker har jo ikke bare en seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, men også kjønn, etnisitet, funksjonsevne osv, og kan jo bli diskriminert på grunn av en kombinasjon av sine ulike identiteter.
Et annet problem er at Likestillings- og diskrimineringsnemda, det øverste uavhengige antidiskrimineringsorganet, fremdeles ikke har noen sanksjonsmyndighet. Du kan vinne så mange diskrimineringssaker du bare vil i Nemda, men arbeidsgiverne behøver ikke å bry seg. For at det skal få noen konsekvenser må du risikere det enorme økonomiske sjansespillet det er å gå gjennom domstolene.
Men dette er altså ingen endelig lov ennå. Stortinget skal også si sitt. Og nå er det opp til oss å opplyse våre allierte der at det dessverre ikke holder med bare litt mer likestilling. Nå er tiden for å gå hele veien fram.
Saken ble opprinnelig publisert på gaysir.no 26. mars 2013.
tirsdag 26. mars 2013
fredag 22. mars 2013
Din kropp, min ære
Over hele verden bruker mennesker vold, trusler og lovverk mot de som ikke oppfører seg i samsvar med deres æresbegrep. Vi i vestlige kulturer liker gjerne å tro at dette er noe vi i all hovedsak har lagt bak oss, men det er ikke så enkelt.
Saken sto opprinnelig på trykk i Aftenposten 21. mars 2013.
Motstand mot både kvinnefrigjøring og homoseksualitet, sexkjøp og stripping, hijab og niqab, handler ofte langt på vei om det samme. Om hvordan mange føler at hva andre gjør med sine kropper, truer dem selv og deres ære.
Hva du gjør med din kropp, kan krenke min ære. Rart? Utidig? Selvfølgelig kan det virke sånn. Men dette er hvordan millioner av mennesker tenker. Den største utfordringen er likevel at så mange bruker trusler, vold og lovforbud for å sørge for at du gjennom dine personlige valg ikke skader deres ære på noen måte.
Vold for å gjenopprette ære
Over hele verden mishandles og drepes kvinner av egne familiemedlemmer fordi de ikke oppfører seg i samsvar med familiens ære. Hva som fryktes mest er sex før ekteskapet, men alt som bare antyder noe i denne retning er nok til de sterkeste tiltak for å gjenopprette familiens ære.
Selve prinsippet om at kvinner skal bestemme over eget liv og egen kropp, truer æren til både familie og hele fellesskapet i mange mer tradisjonelle samfunn. Kvinnefrigjøring som sådan blir en umulighet. Som Det muslimske brorskap i Egypt nylig understreket i ti punkter, er det essensielt for hele samfunnet at kvinnens seksualitet begrenses og hennes oppførsel reguleres av mannlige formyndere.
Vestlig kritikk av kvinneundertrykking i mange land blir gjerne møtt med anklager om at vestens kvinnefrigjøring har ført til at kvinner mister sin ære ved å være lettkledde og oppføre seg fritt seksuelt. Kvinner må i stedet beskyttes mot seg selv gjennom lovverket, trusler og – i siste instans – gjennom vold. Bare slik kan samfunnets ære opprettholdes.
Den sårbare mannskroppen
Heller ikke menn er immune mot denne æresreguleringen. Om kroppene deres blir utsatt for handlinger som krenker deres mannlighet, krenkes æren til det fellesskapet de tilhører. Å være passiv seksuelt er den største utfordringen. Menn som mistenkes for dette, krenker ikke bare sin egen mannsrolle, men æren til familien, samfunnsenheten og selve det mannlige kjønnsfellesskapet.
Om du lar homofile eller feminine menn være i fred i familien din, landsbyen din, i landet ditt, er din ære plettet. Og du må gjøre ditt for å gjenopprette din ære.
Farlige strippere
Vi i vestlige kulturer liker gjerne å tro at dette med din kropp, min ære er noe vi i all hovedsak har lagt bak oss. Men i de siste årene har vi i stedet sett en stigende tendens til at mange forsøker å endre lovverket for å beskytte sin egen ære.
Ser man nærmere på argumentasjonen for forbud mot sexkjøp, stripping og porno, er det logikken om din kropp, min ære man finner. Disse forbudene handler ikke om å forhindre verken trafficking eller mishandling, for dette er allerede forbudt i norsk lov og i strid med alle menneskerettigheter. Det handler ikke en gang om sexkjøp, stripping og porno som sådan, men bare om kvinners rolle i dette. Det som trues er en feministisk forståelse av kvinnelig ære.
Opp gjennom historien har prostitusjon og eksponering av kvinnekroppen ofte vært en måte mange kvinner er blitt misbrukt på. At enkelte kvinner selv velger å gå inn i roller så tett forbundet med tradisjonelle undertrykkende strukturer, blir slik ikke bare totalt uforståelig for mange feminister, men noe som truer deres egen kvinnelige ære. Akkurat som mange menn tradisjonelt føler at deres kjønnsære blir ødelagt av menn som ikke er mannlige nok, torpederes mange feministers kjønnsære av at enkelte kvinner selv velger å gå inn i roller de ser som uløselig knyttet til kvinneundertrykking. Derfor skal det forbys.
Hvordan ingen av forbudene er fulgt opp med tiltak for å hjelpe de som forbudene definerer som ofre, viser at heller ikke omsorg ligger til grunn for forbudsønsket. Tvert imot. SV som akkurat har foreslått å forby stripping og som frontet forbudet mot sexkjøp, torpederte i 2011 lovforslaget som ville gi prostituerte og strippere beskyttelse mot diskriminering. Det manglende diskrimineringsvernet i loven gjør kvinnene det rammer desto mer sårbare for vold og trusler i samfunnet. Slik brukes loven for å straffe dem ytterlige for å oppføre seg i strid med andre kvinners æreskodeks.
Hijab mot frihetsidealer
Selv om påtvunget hijab og niqab selvfølgelig er en konsekvens nettopp av æresreguleringen av andre menneskers kropp, kan den absolutte motstanden mot disse plaggene også være motivert av samme tankegang. Det franske totalforbudet mot hijab i skolen og i niqab i alle deler av samfunnet, er ofte begrunnet med at dette strider med franske frihetsidealer.Selve den franske æren trues av kvinner som ønsker å bruke kroppene sine på en måte som faller utenfor det franske kvinneidealet. På denne måten bruker den franske staten loven for å fremme det samme prinsippet om din kropp, min ære, som de i utgangspunktet ønsker å motarbeide.
Respekt for egne valg
Alle forsøkene på å styre andre menneskers kropper og liv ved bruk av kollektive æresbegrep, blir likevel ikke stått uimotsagt. Flere og flere står opp mot alle forsøk på å bruke vold, trusler og lovforbud for å regulere hva man kan gjøre med egne kropper. Mange homofile og transpersoner har allerede lenge marsjert i både lakk og lær, drag og høye hæler, for å understreke i hvilke grad de gir blanke i hva andre måtte mene de skulle gjøre.
Prostituerte, strippere og pornoskuespillere snakker ut om egne erfaringer og forlanger respekt for retten til å gjøre som de selv vil. Muslimske aktivister brenner hijaber og demonstrerer med niqab og miniskjørt, for å vise sin forakt for både påbud og forbud mot slike plagg. Mange kvinner og menn over hele den vestlige verden går i såkalte slut walks – luddertog – for å vise at den enkelte person selv må bestemme hvordan man skal få oppføre seg og se ut – og at alle skal respekteres for sine valg.
Respekt for egne valg. Det skulle vært så selvsagt. Men det er det dessverre ikke.
Saken sto opprinnelig på trykk i Aftenposten 21. mars 2013.
Motstand mot både kvinnefrigjøring og homoseksualitet, sexkjøp og stripping, hijab og niqab, handler ofte langt på vei om det samme. Om hvordan mange føler at hva andre gjør med sine kropper, truer dem selv og deres ære.
Hva du gjør med din kropp, kan krenke min ære. Rart? Utidig? Selvfølgelig kan det virke sånn. Men dette er hvordan millioner av mennesker tenker. Den største utfordringen er likevel at så mange bruker trusler, vold og lovforbud for å sørge for at du gjennom dine personlige valg ikke skader deres ære på noen måte.
Vold for å gjenopprette ære
Over hele verden mishandles og drepes kvinner av egne familiemedlemmer fordi de ikke oppfører seg i samsvar med familiens ære. Hva som fryktes mest er sex før ekteskapet, men alt som bare antyder noe i denne retning er nok til de sterkeste tiltak for å gjenopprette familiens ære.
Selve prinsippet om at kvinner skal bestemme over eget liv og egen kropp, truer æren til både familie og hele fellesskapet i mange mer tradisjonelle samfunn. Kvinnefrigjøring som sådan blir en umulighet. Som Det muslimske brorskap i Egypt nylig understreket i ti punkter, er det essensielt for hele samfunnet at kvinnens seksualitet begrenses og hennes oppførsel reguleres av mannlige formyndere.
Vestlig kritikk av kvinneundertrykking i mange land blir gjerne møtt med anklager om at vestens kvinnefrigjøring har ført til at kvinner mister sin ære ved å være lettkledde og oppføre seg fritt seksuelt. Kvinner må i stedet beskyttes mot seg selv gjennom lovverket, trusler og – i siste instans – gjennom vold. Bare slik kan samfunnets ære opprettholdes.
Den sårbare mannskroppen
Heller ikke menn er immune mot denne æresreguleringen. Om kroppene deres blir utsatt for handlinger som krenker deres mannlighet, krenkes æren til det fellesskapet de tilhører. Å være passiv seksuelt er den største utfordringen. Menn som mistenkes for dette, krenker ikke bare sin egen mannsrolle, men æren til familien, samfunnsenheten og selve det mannlige kjønnsfellesskapet.
Om du lar homofile eller feminine menn være i fred i familien din, landsbyen din, i landet ditt, er din ære plettet. Og du må gjøre ditt for å gjenopprette din ære.
Farlige strippere
Vi i vestlige kulturer liker gjerne å tro at dette med din kropp, min ære er noe vi i all hovedsak har lagt bak oss. Men i de siste årene har vi i stedet sett en stigende tendens til at mange forsøker å endre lovverket for å beskytte sin egen ære.
Ser man nærmere på argumentasjonen for forbud mot sexkjøp, stripping og porno, er det logikken om din kropp, min ære man finner. Disse forbudene handler ikke om å forhindre verken trafficking eller mishandling, for dette er allerede forbudt i norsk lov og i strid med alle menneskerettigheter. Det handler ikke en gang om sexkjøp, stripping og porno som sådan, men bare om kvinners rolle i dette. Det som trues er en feministisk forståelse av kvinnelig ære.
Opp gjennom historien har prostitusjon og eksponering av kvinnekroppen ofte vært en måte mange kvinner er blitt misbrukt på. At enkelte kvinner selv velger å gå inn i roller så tett forbundet med tradisjonelle undertrykkende strukturer, blir slik ikke bare totalt uforståelig for mange feminister, men noe som truer deres egen kvinnelige ære. Akkurat som mange menn tradisjonelt føler at deres kjønnsære blir ødelagt av menn som ikke er mannlige nok, torpederes mange feministers kjønnsære av at enkelte kvinner selv velger å gå inn i roller de ser som uløselig knyttet til kvinneundertrykking. Derfor skal det forbys.
Hvordan ingen av forbudene er fulgt opp med tiltak for å hjelpe de som forbudene definerer som ofre, viser at heller ikke omsorg ligger til grunn for forbudsønsket. Tvert imot. SV som akkurat har foreslått å forby stripping og som frontet forbudet mot sexkjøp, torpederte i 2011 lovforslaget som ville gi prostituerte og strippere beskyttelse mot diskriminering. Det manglende diskrimineringsvernet i loven gjør kvinnene det rammer desto mer sårbare for vold og trusler i samfunnet. Slik brukes loven for å straffe dem ytterlige for å oppføre seg i strid med andre kvinners æreskodeks.
Hijab mot frihetsidealer
Selv om påtvunget hijab og niqab selvfølgelig er en konsekvens nettopp av æresreguleringen av andre menneskers kropp, kan den absolutte motstanden mot disse plaggene også være motivert av samme tankegang. Det franske totalforbudet mot hijab i skolen og i niqab i alle deler av samfunnet, er ofte begrunnet med at dette strider med franske frihetsidealer.Selve den franske æren trues av kvinner som ønsker å bruke kroppene sine på en måte som faller utenfor det franske kvinneidealet. På denne måten bruker den franske staten loven for å fremme det samme prinsippet om din kropp, min ære, som de i utgangspunktet ønsker å motarbeide.
Respekt for egne valg
Alle forsøkene på å styre andre menneskers kropper og liv ved bruk av kollektive æresbegrep, blir likevel ikke stått uimotsagt. Flere og flere står opp mot alle forsøk på å bruke vold, trusler og lovforbud for å regulere hva man kan gjøre med egne kropper. Mange homofile og transpersoner har allerede lenge marsjert i både lakk og lær, drag og høye hæler, for å understreke i hvilke grad de gir blanke i hva andre måtte mene de skulle gjøre.
Prostituerte, strippere og pornoskuespillere snakker ut om egne erfaringer og forlanger respekt for retten til å gjøre som de selv vil. Muslimske aktivister brenner hijaber og demonstrerer med niqab og miniskjørt, for å vise sin forakt for både påbud og forbud mot slike plagg. Mange kvinner og menn over hele den vestlige verden går i såkalte slut walks – luddertog – for å vise at den enkelte person selv må bestemme hvordan man skal få oppføre seg og se ut – og at alle skal respekteres for sine valg.
Respekt for egne valg. Det skulle vært så selvsagt. Men det er det dessverre ikke.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
