Dette kunststykket står Fritt Ord pris-vinner Nina Karin Monsen for. Og det er jeg som blir gitt alle disse karakteristikkene. Åpenbart med grunnlag i sin underkjente doktorgradsavhandling i filosofi - for flere formelle kvalifikasjoner har hun ikke - tillegger Monsen meg også et så «ekstremt sinne» at hun definerer det som en diagnose.
Monsen hudfletter meg fordi jeg ikke har tatt med sidetall når jeg siterer diverse angrep på minoriteter fra hennes bok Kampen mot ekteskapet. At sidehenvisninger aldri har vært skikk i norske avisinnlegg betyr selvfølgelig ingenting, fordi hennes tekster står i en særklasse. Det er bare å beklage. At jøder, nei homofile var det visst, er noe annet enn «normale mennesker» er på side 108. De er «medfødt uføre» på side 134. Homoekteskap er «kaosskapende» og «inhumant» på side 87. Takket være de «demoniske» homovennlige lovene (141) må gode kristne nå kjempe i et samfunn preget av «løgnen og ondskapen» (234).
Men Monsen misforstår når hun sier at jeg «går løs på» henne. Jeg har aldri angrepet henne noe sted. Min kritikk har alltid vært rettet mot Fritt Ord, for at de ærer en person som stempler minoriteter som demoniske og inhumane og som definerer enhver kritikk av seg selv som forfølgelse og sjikane. Monsen selv, med det jeg har forstått som hennes grenseløse forakt og hjelpeløse mangel på logikk, har jeg først og fremst sett som ren underholdning - sånn på linje med «Du skal høre mye» eller «Skal vi danse».
Men nå undres jeg om jeg ikke har tatt fullstendig feil. Når alle som er uenige med henne er «hatefulle» og «fanatiske», må jo Monsen selv være kjærlighetens profetinne. Selv når hun diagnostiserer meg for å ha et «ekstremt sinne», legger hun til i sin grenseløse omsorg at «vi får håpe at han får hjelp i tide.» Når hun nå kommer ut av skapet som tidligere samboende, viser hun at hun ikke en gang står tilbake fra å refse sine egne tidligere synder idet hun plasserer samboere sammen med blant annet homofile, pedofile, utro, rusmisbrukere og humanetikere i en kamp mot «åndelige verdier, mening, sannhet og god moral» ensbetydende med den gamle ekteskapsloven (side 20 og 17).
Monsen definererdet meste av kritikken mot seg selv og prisen som «verbal vold». Som hun slår fast, «homofile, heller ikke deres mødre, eller andre slektninger og venner, har ingen rettigheter som gir dem fullmakter til å være verbalt voldelige» (fra Monsens blogg). Ikke noe fritt ord, nei. Vi må bare holde kjeft.
Mor Monsen er vår tids svar på Mor Go’hjerta. Vi må bare forstå at det er kjærlighetens budskap hun fremmer med sine personangrep og minoritetskritikk. Hun vil bare skape en bedre verden. Noe som selvfølgelig bare er mulig om alle mener det samme som henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar