I Dagbladet 23. januar 2010
Vi har de siste dagene bevitnet hvordan et selvoppnevnt moralpoliti forsøker å styre Oslo-bydelen Grønland. Enkelte konservative muslimer irettesetter andre for å kle seg for lite kyskt, for å spise eller drikke under ramadan, for feil humor, for feil seksualitet og for en rekke andre forhold.
Selvfølgelig er dette ubehagelig for de som utsettes for dette. Men man kan også se det på en annen måte. Det skal mot til for å gå opp til totalt ukjente mennesker og kjefte på dem fordi de ikke er som deg.
I denne sammenhengen kan man huske Fritt Ords hylling av hele Norges tante Sofie, Nina Karin Monsen, for sitt virke som selvoppnevnt moralpoliti mot alle som ikke er akkurat som henne. Begrunnelsen for å gi Monsen prisen på grunn av hennes «gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt», for hvordan «hun berører spørsmål av moralsk karakter» og for hun er «et eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer», passer selvfølgelig minst like godt på det nye muslimske moralpolitiet. Men moralpolitiet på Grønland går likevel Monsen en høy gang. Mens Monsen hiver ut sitt hat og forakt fra trygg avstand mot minoritetsgrupper eller mer kjente mennesker hun selv ikke møter, tør det grønlandske moralpoliti å gå rett opp til den enkelte person og irettesette dem.
Fatima Tetouani, Bobby Burner, Amal Aden, Zahid Ali, Abid Raja, Afshan Rafiq, Michael Hartmann og «Hassan Ahmed» som alle har bevitnet hvordan det grønlandske moralpolitiet fungerer, kan sikkert komme opp med et par spesielt representative navn. Få dem frem. Så kan Fritt Ord gi dem sin vel fortjente ærespris for deres modige bruk av det frie ord.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det er nettopp det fritt ord handler om
SvarSlettSi det
Stå for det
Ta diskusjonen
og sist men ikke minst
...våge å endre mening ! Det er vel der det skorter for de fleste. De tror det er å tape ansikt, å endre mening.
Derimot er det motsatt.
Om man utifra universelle menneskelige friheter og rasjonelle ressonementer innser at man har feil, er det modigste grepet å innrømme at man blir nødt til å endre mening. Dette gjelder jo like mye ikke-muslimer som muslimer.
Forøvrig. Grønland er vel en bydel i Norges hovedstad. Muslimske sedelighets-lover gjelder vel ikke for ikke-muslimer som tilfeldigvis bor i eller besøker strøket!!