Mødrenes synder

Dagbladet 13. desember 2009 

 Den statsansatte presten Nils Beite nektet nettopp å døpe barnet til et lesbisk par. Fra et kristent synspunkt er dette alvorlig. Uten dåp er barnet i prinsippet uten mulighet til frelse. Tradisjonelt sett er dette ensbetydende med å dømme noen til helvete.

            Barnet er den uskyldige part som skal ta straffen for det presten mener er foreldrenes synder –i dette tilfellet, mødrenes synder. Men presten har sitt på det tørre.

Ikke det at det står så mye om lesbiske i Bibelen: I Det gamle testamente er det ikke noe forbud, Jesus sier ingenting, mens den generelt sexfiendtlige Paulus bare viser til hvordan Gud straffet de ugudelige ved at «kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige.»

            Presten kan derimot støtte seg på Guds ord i at barn skal straffes for foreldrenes angivelige seksuelle umoral: I 5. mosebok fordømmes barn som er resultatet av sex på tvers av etnisitet på det sterkeste: «Den som er født i blandet ekteskap, skal ikke ha adgang til Herrens menighet. Selv ikke etterkommerne i tiende ledd kan være med i menigheten.» Gud straffer ellers slike antirasistiske sexforbrytelser med pest og utdrivelse.

Beite viderefører også norske kirketradisjoner ved å nekte å døpe barn angivelig født i synd. I den dansk-norske kolonien Trankebar i India straffet kirken den ukristelige sexen mellom hvite menn og indiske kvinner, ved å nekte å døpe barna deres.

Underlig nok, døper Beite likevel barn av samboende og alenemødre, selv om disse foreldrene helt klart lever i synd ifølge bibelske kriterier. Han sier heller ikke noe om barn til tidligere fraskilte, selv om Jesus totalforbyr skilsmisse. Men kanskje andre statsansatte prester kan følge opp Guds ord her og straffe også disse barna for foreldrenes synder.