Da KlimaSeniorinnen, en organisasjon av eldre sveitsiske klimaforkjempere, akkurat fikk medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), var det forbi Sveits har brutt deres rett til privatliv. Sveitsiske myndigheter gjør ikke nok for å hindre de alvorlige klimaendringene som sterkt rammer de eldre kvinnene organisasjonen representerer. Dette er første gang EMD har dømt et lands mangelfulle klimapolitikk for å være i strid med menneskerettighetene. Men klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har allerede skjønt at dommen har generelle menneskerettslige konsekvenser og forsikrer følgelig at «Norge skal etterleve føringene som Den europeiske menneskerettsdomstolen gir». Dette vil faktisk innebære en ny norsk klimapolitikk.
Hver stats totale utslipp
Saken handler i sin essen om hvorvidt et lands totale utslipp av klimagasser nå og i nær fremtid, er innenfor rammene av hva som må til for å holde klimaendringene under 1,5 graders økning. Dette er hva staten er ansvarlig for å sikre.
Innenfor disse totale rammene, står myndighetene fritt til å prioritere hvordan kutt fordeles mellom f.eks. landbruk, industri, transport eller råvareproduksjon. Samtidig understreket EMD at man kan ikke kjøpe såkalte klimakvoter fra andre land, for å sminke eget klimaregnskap.
EMDs formelle utgangspunkt er hvordan Sveits, akkurat som Norge og nesten alle andre land, er bundet av Parisavtalens mål om å holde den globale temperaturøkningen under maksimum 1,5 grader. Selv om klimaendringene er et globalt fenomen, viser domstolen til at forpliktelsene baserer seg på hver enkelt stats «felles, men differensierte ansvar».
Sveits krenket innbyggernes privatliv
Hver stat som ikke følger opp sine internasjonale forpliktelser for å tilstrekkelig redusere sine klimagassutslipp, er ifølge EMD ansvarlig for at deres innbyggere utsettes for omfattende klimaendringer og hva dette medfører av «ekstremvær … som overveldende hetebølger, tørke, voldsom nedbør, sterk vind og stormer, som igjen gir opphav til katastrofer som skogbranner, flom, jordskred og snøskred.» Siden dette gir innbyggerne økt helserisiko, ødelagte eiendommer og en vanskeligere hverdag, representerer det følgelig et brudd på statens forpliktelse til å beskytte deres rett til privatliv i henhold til artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Sveits ble derfor dømt fordi deres totale utslippskutt verken frem til nå eller hva som er planlagt, er tilstrekkelig for å holde temperaturstigningen under 1,5 grader og slik krenker privatlivet til deres egne innbyggere.
Norge i tilsvarende situasjon
Ser man på de harde fakta, finner man at forholdene i Norge er nærmest identiske med de i det EMD-dømte Sveits. At det på detaljnivå handler mer om olje og aluminium enn klokker og sjokolade, gjør ingen forskjell. For ifølge Miljødirektoratet, statens eget forvaltningsorgan, innebærer den nåværende norske klimapolitikken at kuttene bare vil være på 27 % av 1990-nivå innen 2035, ikke 55 % som lovet og påkrevd allerede for 2030 – og enda lenger unna de 80 % Miljødirektoratet selv mener er nødvendig.
Norges nåværende klimapolitikk er slik minst like lite i overensstemmelse med menneskerettighetenes beskyttelse av innbyggernes privatliv, som den til Sveits. Det kunne like godt ha vært Norge som hadde tapt i EMD overfor Besteforeldrenes klimaaksjon eller Natur og Ungdom, om noen av disse hadde startet en tilsvarende sak mot den helhetlige norske klimapolitikken.
En ny politikk
Når klimaminister Bjelland Eriksen sier «Vi må nå lese dommene grundig for å se hvilken begrunnelse domstolen har, og hva de eventuelt innebærer for Norge,» vil han se at regjeringen må radikalt endre den norske klimapolitikken for å sikre at den følger opp hva EMD nå krever. Når han lover å «etterleve føringene» fra EMD, innebærer det at Norge helt og holdent innfrir sine internasjonale forpliktelser for å sikre at det ikke blir mer enn 1,5 grader varmere og at nordmenns privatliv ikke lenger krenkes.
Om regjeringen mot formodning likevel ikke følger EMDs klare forordninger, vil nok et par organisasjoner snart være klare til å sette i gang en ny omfattende sak for å få Norge dømt på samme grunnlag som Sveits. Oppskriften ligger allerede der i en gruppe ungdommers anmeldelse av statens helhetlige klima- og naturpolitikk, som Diskrimineringsnemnda likevel nektet å behandle fordi de hevdet saken var for omfattende. Også norsk rettsvesen må ta dommen i Menneskerettighetsdomstolen til etterretning, så det er stor sjanse for at en domstol i Norge instruerer regjeringen å følge sine klimaforpliktelser, slik at det ikke en gang går til EMD.
Klimaministerens klare forsikringer gir likevel håp om at regjering og Storting nå vil gjøre sitt ytterste for å sikre at Norge følger sine menneskerettslige forpliktelser og at de selv ikke ender opp med å bli dømt i EMD.
