Som i alle andre religioner, er det ingen enkelt opprinnelig syn i islam på det som i dag defineres som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Ser man til Koranen, finner man at verset som mange i dag mener forbyr likekjønnet sex, ikke er klart og kanskje i stedet viser til forbudte former for heterosex.
Koranen er likevel klar i sin fordømmelse av mennene i Sodoma som lyster etter hverandre – men dette er igjen en fordreining av den opprinnelige bibelske fortellingen. Gud straffet mennene fordi de ønsket å voldta gjestene sine – ikke på grunn av sex som sådan. På den annen side beskriver Koranen også vakre unge mannlige tjenere som oppvarter i paradis. Selv om det ikke står noe om sex, er disse paradisiske mennene tradisjonelt fremstilt som attråverdige nettopp for andre menn.
Tekst og praksis
Hadithene – nedskrivningene av hva profeten Muhammed sa – har en klar anbefaling om dødsstraff for analsex mellom menn. Her er det samtidig ingen straff for sex mellom kvinner – kanskje det ikke var å forstå som sex i det hele tatt, siden det ikke involverte noen kjønnslig penetrering. Hadithene sier heller ikke noe om andre seksuelle handlinger mellom menn. Koranen er taus om transpersoner, mens hadithene viser til at Muhammed utviste såkalte mukkanathun.
Kanskje viktigere enn hva tekstene sier om dette, er det tradisjonelle islamske kravet om fire vitner. At det skulle så mye til for at noen ble dømt, betydde at det som oftest var liten fordømmelse. I flere områder, som i Tyrkia og Afghanistan, ble forhold mellom menn institusjonalisert parallelt med at mennene samtidig var gift heterofilt. I middelalderens islam, var kjærlighetsdikt menn imellom utbredt i flere områder. Helt til midten av 1900-tallet, dro mange vestlige homofile menn nettopp til muslimske land fordi så mye større aksept der.
Siden det tradisjonelt er viktigere å avverge at kvinner har heterosex utenom ekteskapets rammer, bidrar dette også til at likekjønnet sex i stor grad er stilltiende akseptert og svært utbredt. Dette gjelder selv i noen land med de strengeste lovene i dag, som Iran og Saudi-Arabia.
Fortolkninger
I hvilken grad islam har forholdt seg bokstavelig til enhver tekst, har bestandig variert. Fra opprinnelig lite fokus på likekjønnet sex, ble juridisk praksis gjerne strammet inn med britisk kolonilovgivning og mer fundamentalistiske bevegelser. Den nye LHBT-identiteten som er vanskeligere å forene med mer tradisjonelle familiekonstellasjoner, har også bidratt til mer negative reaksjoner så vel som en helt ny muslimsk forestilling om at sex mellom menn og sex mellom kvinner er parallelle fenomener. De siste årene har det skjedd enda en ny vending, idet stadig flere muslimer mener man kan være både LHBT og muslim. Samtidig.
Regionale forskjeller har alltid preget synet transuttrykk på islam. Mens enkelte muslimske land er blant de strengeste, er Pakistan og Bangladesh blant de mest transvennlige og har til og med formelt anerkjent et tredje kjønn.
Det er alltid opp til den troende selv å bestemme hva som er sann tro. Sånn sett er grupper som norske Salam, som forkynner full LHBT-aksept, like så mye muslimer som de mest ekstreme Taliban-tilhengere. Samtidig gir trosfriheten enhver muslim selv rett til å bedømme hvem hun eller han mener er sanne muslimer.
Menneskerettslige utfordringer
Religionsfriheten beskytter ethvert trossamfunns til å bestemme sin tro og medlemskriterier, uansett om det gjelder LHBT-spørsmål, kvinners oppførsel eller hva som helst annet. Det er likevel begrensninger på hva trossamfunn kan gjøre.
En alvorlig utfordring er at likekjønnet seksualitet er forbudt i mange land nettopp fordi mange muslimer og kristne krever det. Ethvert slik forbud er ganske enkelt i strid med menneskerettighetene, uansett hvor mye det støttes av mektige trossamfunn. På ligende vis er det også all diskriminering av LHBT-mennesker i samfunnet generelt i strid med menneskerettighetene.
En menneskerettslig utfordring i visse kristne og muslimske miljøer – også i Norge — er at LHBT-barn og -unge tvinges av egne familier til å leve i strid med slik de selv ønsker. Som jeg ser nærmere på i min bok Religion og menneskerettigheter, er dette et kompleks område.
Mens foreldre har rett til å oppdra sine barn i tro, forplikter menneskerettighetene myndighetene til å sørge for at LHBT-barna blir beskyttet i skolen og får undervisning som speiler samfunnets mangfold – ikke minst om mangfoldet i alle religioner med tanke på seksuell orientering og kjønnsidentitet. Det er dessuten grenser for foreldrenes myndighet. Det generelle forbudet mot fysisk straff, beskytter LHBT-barn mot nidkjære foreldre. Tvangsekteskap er likeledes fullstendig i strid med både norsk lov og menneskerettighetene.
Endringer
Ikke ulikt hvordan enorme endringer har skjedd i norsk kristendom, skjer det mye i norsk islam i dag. Ikke bare er offentligheten full av tydelige og prinsipielle muslimske forkjempere for full LHBT-likestilling. Selv noen av de muslimske trossamfunnene er i bevegelse. Som en av landets største moskeer, Islamic Cultural Centre i Oslo, som akkurat har satt i gang en egen kampanje for å bekjempe homofobi. Noe lignende skulle man ha lett lenge etter blant norske kirker bare et par tiår siden.
