At likestillingsloven som gullstandard er et argument for fortsatt egen kjønnslov, er derimot en misforståelse. Som enhver solidarisk feminist vil understreke, er det essensielt at samme gullstandard må gjelde for alle diskrimineringsgrunnlag. At det fantastiske renommeet likestillingsloven har, kan gagne alle. Ikke minst er dette essensielt for de mange kvinner som også er etniske, religiøse eller sosiale minoriteter, funksjonshemmede, lesbiske, bifile, trans eller eldre, som påpekt av YS, Likestillingsombudet, JURK, MiRA og mange flere. Det er dette som er feminisme for alle.
For feminismens essens handler om å rette opp urettferdigheter og ulikheter. For alle. Det historiske utgangspunktet for feminismen er selvfølgelig kvinners stilling, men dette var ikke noe som fulgte av kvinners natur. Tvert imot, som man ser av pionérer som Mary Wollstonecraft og Olympe de Gouges, ble kampen for kjønnslikestilling utløst av det faktum at kvinner var systematisk diskriminert bare på grunn av sitt kjønn. Wollstonecraft og de Gouges kjempet mot den urett som var. De ønsket at all diskriminering skulle forsvinne. Det er dermed fullstendig logisk at det er akkurat like viktig at heller ikke menn skal diskrimineres på grunn av sitt kjønn. Og like selvsagt at ingen skal diskrimineres på grunn av sin etnisitet, tro, funksjonsevne, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, alder eller andre liknende vesentlige forhold ved ens person.
Regjeringens forslag til felles likestillingslov er spesielt viktig ved hvordan det hever andre diskrimineringsgrunnlag opp på samme nivå som kjønn. Det er også forbilledlig ved gi vern til alder og sammensatt diskriminering.
Forslaget er likevel ikke feilfritt. Men Stortinget som nå behandler saken, kan med et enkelt strøk gjøre loven omtrent perfekt, slik at den ikke reduserer eksisterende vern, sikrer alle vern og alle like mye vern mot diskriminering. Disse mest grunnleggende prinsippene, er også noe alle stortingspartiene tidligere har gått inn for.
Dette kan ganske enkelt fikses, ved å gjøre tre ting som det massive flertallet av høringsinstansene har bedt om. Beholde vernet i familielivet og redegjørelsesplikten for alle diskrimineringsgrunnlag. Gi vern til også «andre liknende vesentlige grunnlag ved en person», i samsvar med grunnloven og menneskerettighetenes generelle diskrimineringsvern. Og rette opp de få skjevhetene som fremdeles gir ulikt vern til ulike grunnlag.
Slik kan Norge få verdens beste likestillingslovgivning. Og det er vel det både regjeringen og stortingsrepresentantene ønsker?
