På grunnlag av fakta kommet frem i media om Klima- og miljødepartementets instruks til Miljødirektoratet om felling av et dyr av en sterkt truet dyreart, anmelder jeg herved statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet for brudd på straffeloven §§ 275, 276 og 276a og naturmangfoldloven § 15. Jeg ber følgelig Økokrim om å vurdere hvorvidt offentlig påtale kreves av allmenne hensyn.
Sakens fakta
15. april 2016 sendte Klima- og miljødepartementet (KLD) instruks til Miljødirektoratet om å gi fellingstillatelse på en ung bjørn som ikke hadde gjort noen skade på buskap. Instruksen lød som følgende: «Vi ber Miljødirektoratet fatte vedtak om uttak av én (1) bjørn i Stor-Elvdal kommune. Uttaket skal primært skje innenfor Mykleby beitelags beiteområde. I alle tilfeller skal uttak begrenses til vest for Glomma.» Bjørnen ble skutt dagen etter, 16. april, av Statens naturoppsyn.
Alminnelig saksgang er at søknad om felling sendes til Miljødirektoratet, som så tar en beslutning etter faglig vurdering på grunnlag av tap av buskap, skjønn og historiske tap i området. Avgjørelsen til direktoratet kan påklages og i så tilfelle tar KLD den endelige beslutningen.
I denne saken forelå det ingen faglig vurdering fra Miljødirektoratets side. Det forelå riktignok en anmodning til Miljødirektoratet fra jordbrukssjefen i Stor-Elvdal kommune, Lars Kveberg, men denne rakk aldri å bli behandlet. Miljødirektoratets beslutning beror ene og alene på instruks fra KLD. Som direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, sier til NRK 21. april 2016, er dette en fremgangsmetode uten presedens i nyere tid: «Vi gjør mange slags vedtak, men jeg har aldri opplevd en slik instruks.»
Det er ingenting som tilsier at det foreligger noen faglig vurdering fra KLDs side til grunn for fellingen. Det som derimot foreligger, er en klar indikasjon på at statssekretær Lars Andreas Lunde valgte å gi Miljødirektoratet instruks om felling av bjørnen i Stor-Elvdal i strid med normal faglig vurdering både i departementet og i direktoratet. Det fremstår av saken at Lunde ikke ønsket en faglig vurdering av saken fra Miljødiektoratet, etter hva han opplyser til NRK 21. april 2016. Etter å ha spurt KLDs fagetat om råd, opplyser fagetaten umiddelbart at på grunnlag av sakens forhold vil Miljødirektoratet sannsynligvis avslå søknaden om fellingstillatelse. KLDs fagetat gir slik indirekte en faglig vurdering om at det ikke foreligger grunn til å felle bjørnen.
Statssekretær velger dermed å ta en beslutning i strid med både faglig vurdering av egen fagetat og hva han på godt grunnlag antar Miljødirektoratet vil beslutte. Som han sier til NRK: «Jeg forsto det som at Miljødirektoratet kunne kommet til en annen konklusjon. Da tok jeg avgjørelsen om å instruere direktoratet.» Grunnlaget for Lundes overstyring av både KLDs fagetat og Miljødepartementet, synes preget av følgende hendelser.
Høyre-topp og saueeier Anders Kiær tar kontakt med statssekretær Lunde på Høyres landsmøte 8-10. april 2016 om ønske om å felle bjørnen som er observert nær hans beiteområder. Hans motiver synes å være både direkte økonomisk, som en personen med betydelig økonomiske interesser i sauehold i regionen, og ideologisk, ut fra at han ønsker utryddelse av rovdyr i Norge noe han blant annet fremmer med slagordet «Norsk natur er herlig – uten ulv» (se arkivfoto på sak i HA 22. april 2016 http://www.h-a.no/nyheter/hoyres-bjorneinstruks-faar-etterspill). 14. april fulgte Kiær opp saken med å sende epost om saken til Lunde. Denne oppfordringen fra en partikollega med næringsinteresser i saken, synes alene å være grunnlaget for Lundes konklusjon. For når han sier til NRK at «jeg forsto det som at Miljødirektoratet kunne kommet til en annen konklusjon», viser han ikke til annet enn sin egen konklusjon, fordi også KLDs fagetat hadde kommet frem til det motsatte av ham selv – at det antagelig ikke forelå noen faglig grunn for fellingstillatelse.
Siden det altså ikke synes å foreligge noen annen grunn for statssekretærens beslutning om å instruere Miljødirektoratet enn ønsket om å gagne en partikollega på uberettiget vis, kommer straffelovens § 275, 1. ledd inn.
§ 275. For utroskap straffes den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller å skade, forsømmer en annens anliggender som han styrer eller har tilsyn med, eller handler mot den annens tarv.
I sammenheng med at Lundes stilling som statssekretær i Klima- og miljødepartementet, er det også relevant å trekke inn straffelovens § 276, 2. ledd tilsvarende gir anvisning på at
§ 276. Ved avgjørelsen av om utroskap er grov skal det legges særlig vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om den skyldige har bokført uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, om han har tilintetgjort, ubrukbargjort eller skjult registrerte regnskapsopplysninger eller regnskapsmateriale, bøker eller andre dokumenter, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.
Statssekretær Lars Andreas Lundes instruks, synes slik å klart komme frem under straffelovens bestemmelser om korrupsjon.
§ 276 a. For korrupsjon straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.
Siden det altså ikke synes å foreligge andre grunner for å felle bjørnen i Stor-Elvdal, enn statssekretær Lundes ønske om å gagne på uberettiget vis en partikollega, blir det videre relevant å trekke inn naturmangfoldloven § 15, 1. ledd om miljø- og faunakriminalitet.
§ 15. Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.
Brunbjørn er en sterkt truet art i Norge med en stadig minkende bestand. Stortinget har besluttet at et bestandsmål på bjørn skal være 13 ynglinger i året, mens mindre enn halvparten er tilfelle i dag. Det må følgelig ligge svært sterke grunner til grunn for at Klima- og miljødepartementet kan overstyre faglige vurderinger hos egen fagetat og Miljødirektoratet. Å gagne en partikollega, som synes å være eneste grunn for instruksen om felling gjort av statssekretær Lars Andreas Lunde har gjort, synes ikke å være tilstrekkelig grunn og dermed synes Lunde også å ha brutt naturmangfoldlovens bestemmelse om faunakriminalitet.
Lundes handlinger i henhold til straffelovens bestemmelser om korrupsjon, bør også ses i lyset av naturmangfoldlovens bestemmelser og det at han har gjort uopprettelig skade på norsk naturmangfold.
Bergen, 28. april 2016
Ærbødigst
Dag Øistein Endsjø (sign.)
