Et sted i seg selv
Det etiopiske Jerusalem er i dag bedre kjent som Lalibela. Med sine enorme korsformede kirker hugget rett ut av grunnfjellet, er dette en by som har skapt sin egen legendariske status. Turister kommer fra hele verden for å gå mellom kirkebyggene, det ene mer monumentalt enn det andre.
I sin gjenskapning av et helt annet sted, er ikke Lalibela på noen måter enestående. Jerusalem er på ulikt vis gjenskapt flere andre steder, for eksempel i engelske Lincolnshire, som på lignende vis som Lalibela mottok lokale pilegrimer som aldri kom seg til Det hellige land. Bibelen selv viser jo også til et nytt Jerusalem, det evige Jerusalem som vil komme ned fra himmelen ved historiens slutt.
Imitasjon er standard
Å gjenskape steder er noe menneskeheten alltid har gjort. Vi gjør våre helt personlige forsøk på å gjenskape rom og steder vi er knyttet til. Andre ganger er hele land blitt skapt på nytt på andre kontinenter. Men hva skjer når man forsøker å gjenskape steder?
Vi lever alle på gjenskapte steder. Våre hjem og hager er en imitasjon av noe som allerede eksisterer. Vi ser til hva naboene har, hva vi har lest om, hva vi har sett bilder av. Det er trygt, praktisk og gjenkjennelig. Og ikke minst: Det er forventet. Det personlige tilsnittet er heller unntaket. Hvis man ikke utformer stedet sitt tilstrekkelig likt alle andre, havner man fort i full krangel med naboer.
Også alle byer, parker, gater og forsteder er langt på vei imitasjoner av hverandre. Vi vil aldri komme til et sted der vi ikke vil kjenne igjen noe som helst.
Samtidig er ikke hvert hus, hver hage, hver by noen imitasjon av ett enkelt sted. Imitasjonene blir like unike som de man imiterer. Imitasjoner og kopier er alle like mye hus, hage og by. Men der er nok få som vil mene at det afrikanske Jerusalem er like mye Jerusalem, som den opprinnelige byen i Det hellige land.
Mulighetene
Kongen av Etiopia kunne bare drømme om å erobre det palestinske Jerusalem. Men ved å bygge et nytt Jerusalem oppe i Afrikas fjell, fikk han en ny makt. Han ble herre over sin egen hellige by. Han kontrollerte stedet der tilreisende kunne gå i Jesu fotspor. Med Jerusalem ble Etiopias fjell et sted der himmel og jord møttes.
Gjenskapningen av den hellige byen ga samtidig mulighet til å forbedre ting ved den originale byen. I dette nye Jerusalem var det ingen grunn til å la de kristne helligdommene konkurrere med bygg som ikke hadde noe med kristendommen å gjøre. I det afrikanske Jerusalem, er det derfor ingen Klippedom eller Al-Aqsa-moské. Her er det ingenting som forstyrrer en fra å konsentrere seg om de kristne sannhetene.
Jerusalem er ikke det eneste viktige stedet i Det hellige land, men når man bygger den hellige byen på nytt har man også anledning til å gjøre noe med avstander som opprinnelig bare representerte utfordringer. Også Betlehem er følgelig å finne i det afrikanske Jerusalem, som enda en kirke midt mellom alle de andre hellige byggene. Og tvers igjennom byen renner Jordan-eleven. Hvorfor gå et par dager, som man må mellom det opprinnelige Jerusalem og den opprinnelige hellige elven?
Å begynne på nytt
Muligheten til å lage noe som er bedre enn originalen, har bidratt til å gjøre at mange steder er forsøkt gjenskapt. Ikke minst i Amerika, som europeerne så som den nye verden. Der fantes både et nytt Spania, England, Frankrike og Sverige – for å nevne noen av dem. I New England, kunne de puritanske innvandrerne begynne på nytt, skape sitt eget gudsrike, som de ikke hadde klart i det gamle England.
På 1600-tallet, under den puritanske republikken, ble det opprinnelige England selv sett som en gjenskapning av Det hellige land. Ingen var så rene i troen som de engelske puritanerne mente de selv var, og gjennom denne sanne tro var England blitt forvandlet til Det hellige land. Dette bidro blant annet til at jøder fikk adgang igjen til England, fordi jødenes tilbakekomst til Det hellige land ifølge profetiene ville føre til Jesus’ tilbakekomst og verdens endelige frelse.
Men ingen av de nye stedene ble identiske med stedene de etterlignet. De ble etter hvert helt sine egne steder. Folk flest føler ikke lenger at New England er en forbedret utgave av England, eller at England er Det hellige land. Og for de fleste, er ikke lenger Jerusalem i Afrika.
